Juli 2008

Tisleia og Hemsila Check

Tekst: Åsmund Indrebø Næs

Tisleia og Hemsila Check

Dette var trolig årets siste mulighet for et godt tørrfluefiske i Norge. Førern, Myjlaren og AT hadde planlagt en tur til Tisleia på bakgrunn av tips fra vår mann på Nordisk Fiskeutstyr, Svein Rødbergshagen.

Torsdag

Førern og AT ankom Tisleia torsdag ettermiddag, og skulle få et riktig så hyggelig vårfluefiske. AT brakåpnet det berømte ballet med en frekkstygg Tislei-ørret på 450g. Det skulle vise seg at dette skulle bli for grov fisk å regne for denne turen. Rimelige mengder ørret ble landet, alle mellom nada og førstenoteringa på 450g. Det vaket stødig og sommersola bidro til at ettermiddagen og kvelden ble en nydelig affære. Kan det bli bedre? Nei.

Sommerkveld to the people.

Fredag

Dagen etterpå ankom Myjlaren med toget. En stappfull kupê med fjortiss-NorwayCup-bergensere hadde gjort Myjlaren ekstra klar for å rulle inn på Gol stasjon. Da var det godt å endelig se førern! Ved elva var forholdene like som dagen før. Det ble landet endel småfallen fisk, sola skinte og vi spiste opp det vi ble servert av mother earth, gud og jesukrist. Vi fant også ut at vår monterte ramme fra hovedturen fortsatt var intakt og stod stødig som ei ring av porselen bør gjørra. Det var hyggelig. Storfisktrua var et lysår unna, men det gjorde liksom ikke så mye. Vi ble sittende lenge ved kveldsbået der både dråpene og skrønene satt løst.

Unge T working the bå.

Lørdag

Dagen etter startet hardt. Gårsdagen satt merkbart i kroppen, og ettersom førern er førern, tok det ikke lang tid før gruppa i all hast var på vei mot fluefiskernes Mekka, Hemsila. Hemsil-ørreten er kjent for å være den mest skvettende i landet . Vi har flere ganger snakket om at Hemsil-fisket er en slags eksamen. Dersom du lander pen fisk her, kan du gjøre det hvorsomhelst.

Penstygg Hemsil-ørret på 650g.

AT måtte dessverre venda snuta hjemover. Om det var eksamensnerver eller en ferie til Barcelona med sin kjære som var årsaken, vites ikke. Vi booket et rom på Hemsedal cafe, ei legendarisk sjappe for de som driver i vintersport og afterski-bransjen. Rommet bar tydelig preg av at det hadde vært folk der før oss, og at det trolig hadde vært brukt alkohol der. Det gjorde riktignok ingen verdens ting. Rommet var stort og beliggenheten ypperlig. Vi kom oss fort ut i elva, der Førern hadde et mål for øyet. Målet var å få landet fisken som hadde plaget han i to dager på hovedturen. Myjlaren gikk lenger opp i elva. Det tok ikke lang tid før Førern småløp opp til Myjlaren med et tydelig kroppsspråk. Han gliste fra øre til øre, og hevet armene i været. Dialog var ikke nødvendig. Fisken var på 650g, og han hadde bestått eksamen. Førern er selvfølgelig sensor, og ga seg selv en C. Myjalren hadde også innstilt seg på å stå på eksamen, og klarte tilslutt å lande en penfrekk ørretfisk på 250g. Størrelsen var absolutt ikke allverden, men det viktigste er jo som kjent å stå. Førern (sensor) ga Myj en E. På kvelden feiret vi eksamen med Peppes pizza og pils. Og ørreteldorado på dvd.

Ignita.

Søndag

Vi hadde sett veldig frem til søndagen. Værmeldingene var perfekte, og vi så frem til penfrekke Ignita og Baetisklekkinger. Det skulle vise seg at prognosene ikke stemte. Vinden blåste opp, og sola strålte. Siri K kan eatadick. Vi valgte å vende snuta hjemover med vitnemålet i lomma.

Takk for en hyggelig tur og en flott fiskesesong, gutter!