Oktober 2006

Sesongavslutning

Tekst: Åsmund Indrebø Næs

Sjå heran heran…

”Jeg ekke sur, jeg er oppriktig overaska”
”Retti i bøtta vil aldri bli det samme igjen.”, ”fuck den jævla Bøtta”, ”Dyp Krise” og ”Hoder må rulle!” Ja, rikitg! Dette er alle autentiske sitat fra enkelte styremedlemmer i eliteklubben denne helga. Det som skulle bli en hyggelig sesongavslutning i Kilsviken, utartet seg dessverre til å bli et drama uten sidestykke som til slutt fikk sitt klimaks i en heidundranes oppvask. Jeg har denne gangen valgt å stykke opp referatet i ulike kapitler. Dette er trolig hensiktsmessig i forhold til historiens ”epoke”-orienterte kronologi. Jeg vil også benytte meg av en fortellervinkel i større grad enn i tidligere tur-referat.

Redegjørelse

I referatet denne gang vil jeg bruke følgende terminologi:
Even = føreren
Arnstein = Førerens høyre hånd
Disse to utgjør et lag jeg herved vil omtale som ”de metroseksuelle”.
Politisk linje: beinhard disiplin.
Verdier og interresser: Konservativ tidsforvalting; mest fisking pr tidsenhet
Arsenal: Ekslusivt fluefiskeutstyr

Gunnar = Køben
Åsmund= Guuten (evt. jeg)
Disse to utgjør et lag jeg herved vil omtale som ”Rett i Skjermen”.
Politisk linje: Ingen
Verdier og interresser: Romslige tidsbegreper, frihet og FIFA
Arsenal: Håndkontroller og yatzyblokk

Kapittel 1: Den uskyldige begynnelsen

Fredag morgen forlot de metroseksuelle det langstrakte land, med Kilsviken Hytteby for øyet. Første stoppested ble derimot Bastkulltjern. Fluefeberen herjet såpass at de ikke hadde tålmodighet til å reise å varme opp hytta først. Hva som skjedde de nærmeste timene har jeg personlig ingen kjennskap til, bortsett fra en enkel ligning; fisk = 0.

Frequent Flyer.

Jeg og Gøben (som er født, oppvokst og bor i Køben) måtte utsette avresie noen timer grunnet viktige møter med næringslivet.
I bilen.

Gøben sin Porsche var på reperasjon, så vi hoppet på Säfflebussen til Karlstad. På bussen hadde vi det riktig så trivelig med Yatzy og bullshit småpreik. Vi ble plukket opp av de metroseksulle i Karlstad, og ble deretter innlosjert på hytta.På kvelden tok vi i bruk underholdsmediet Playstation, mer konkret kunnskapsspillet Buzz. Føreren herjet vilt, og vi var alle gode venner denne kvelden. Køben visste ikke hvem han derre Soul Asylum var, men gjorde det allikevel ganske sterkt ved å velge orange hver gang. Styremedlemmene samlet seg også rundt bordet for å innta en vel tilberedt biff, ispedd latter, vitser og andre situasjonelle morsomheter! Ca 02.30 sa vi god natt!

Kapittel 2: Konfrontasjonen

For undertegnede startet lørdagen på et overraskende vis. Jeg ble rundlurt. Føreren gikk sin vanlige vekkerunde, og slik jeg hadde oppfattet det dagen før, skulle vi få lov til å ligge frampå til klokka tolv. Han opplyste om at klokka var tolv, og jeg gjorde mine personlige oppvåkningsprosser for å møte dagen. Dette innebærer å åpne øynene, for deretter å gni dem inn med en slags dreie- eller elte-aktig håndbevegelse. På dette viset blir legemet mitt innstilt på å være våken, samtidig som øyebuser og annet slask blir visket bort. (jmfr ”hygiene”, en bok av Rett i Bøtta som trolig aldri kommer på markedet). Overraskelsesmomentet denne morgenen var at klokka ikke var tolv, slik jeg hadde blitt informert om, men nesten midt på natta, mer presist klokka ti!! Jeg ble ikke sur. Jeg ble ikke skuffet. Guuten ble overraska. At enkelte av mine nærmeste ”partifeller” kunne dolke meg i ryggen på dette utspekulerte viset, hadde jeg ikke trodd på forhånd.

Føreren hadde varmet rundstykker og kokt opp ei finfin lørdags-tår, og frokosten var en forholdsvis trivelig affære, på tross av hva jeg hadde opplevd. Det var tydelig at min modningsprosess var kommet særdeles langt, og jeg klarte å legge den traumatiske opplevelsen til side, for å bevare trivsel og hygge rundt frokostbordet.
Etter et par-tre Fifa-matcher (som Guuten selvfølgelig vant med klare sifre) var føreren klar for avreise. Han beordret oss til bilen, og det var på dette tidspunktet den store konfrontasjonen skjedde.
Vi ønsket ikke å delta. Guuten hadde sine grunner i form av slarkete helse, dvs en ni-sterk pencelinkur som gjorde sitt til at avgjørelsen ble som den ble. Køben derimot hadde sovet ganske så urolig, og det var klart at denne amputerte natta for hans del var grunn nok i massevis til å stå over disse formidagstimene med fiske. På det tidspunktet tror jeg ikke føreren ble sur. Jeg tror heller ikke føreren ble skuffa. Jeg tror føreren ble, ja du trodde riktig, overraska.

Fortsatt på utflukt.

Kapittel 3: Stille etter stormen

De metro-seksuelle dro avsted til Bastkulltjern for å fortsette arbeidet med å lure fisken, mens Rett i Skjermen fyldte naturlig nok lørdagen med å se rett i skjermen. Vi tok oss også tid til en spasertur i de idylliske omgivelsene i Kilsviken, for deretter å måle krefter i Yatzy. Guuten satt faktisk personlig rekord med 324, hvis noen skulle være interressert.

Ved Bastkulltjern skjedde det en rekke overraskende metroseksuelle hendelser. Det hele begynte med at Mr Gadget, som faktisk har fiskeutstyr for ca 10 Guuten-årslønner, fant ut at han ikke hadde bra nok utstyr. Det er tydeligvis ikke nok med Vangen-jakke, lavvo til seksten personer og egen fiskebil for å lande tilstrekkelig kilo med fisk. Slutningen klinger ikke i mitt hode, men like så fullt forståelig for en materialist av dette kaliber. I tillegg til denne hendelsen, skulle klubben være vitne til en intern tragedie. Føreren fikk over-trua!

Innbitt overtru.

At noe slikt kunne skje lederen vår hadde ingen av oss regnet med. Var denne så mye omtalte bøtta i ferd med å slå sprekker? Er dette slutten? Hvem skal lede oss videre? Spørsmålene var mange og svarene få da vi skjønte at dette var et faktum. Heldigvis klarte føreren å snu trua tilbake til kontroll-trua dagen etter, og klubben var berget fra førerens undergang. Takk Gud. Et tredje og siste ”mirakel” denne lørdagen var at løpegutten fikk fisk på flue. En nydelig oppdrettsaure på 1,3 kg slukte den oransje flua, og løpeguttens rulleblad for voksenfiske hadde for alvor begynt å bevege seg. Gratulerer!
Til å henge over senga.

Kapittel 4: Krisemøte rundt middagsbordet

Til middag hadde Rett i Skjermen tilberedt kyllingfileer, med fersk pasta og hjemmelagd pesto. Maten var trolig ispedd litt B+ blod, ettersom begge kokkene fikk kutta seg i fingeren under matlagingsprosessen. Dette påvirket trolig ikke smaken, for føden gikk rett hjem hos de metroseksuelle, trolig fordi retten inneholdt pesto (Grünerløkka, cafe latte, pesto etc. Get it?). Dernest tok føreren ordet, og ga oss en satans tirade for ugjerningen vår, og at dette var en skamplett for fiske ”in general”. Jeg og Køben forsøkte febrilsk å forsvare oss, men med den hierarkisk-organisatoriske strukturen i bakhodet, var det en vanskelig jobb. Føreren kom frem til tre mulige løsninger på konflikten:

1. Føreren trer av.
2. Guuten og Køben trer av.
3. Rett i Bøtta er slutt.

Det gikk et gisp gjennom styremedlemmene, og det ble stille noen minutter. Oppvasken fortsatte med heftige diskusjoner, før Sverige – Spania i fotball avløste det høyst gemyttlige måltidet. På dette tidspunktet var Rett i Bøtta nær stupet, og det minste lille puff ville trolig sendt hele selskapet utfor. Det skulle vise seg at skjebnen ville det annerledes.

Kapittel 5: Forsoning

Søndagen ble en fin dag for Rett i Bøtta. Morgenen var magisk. Føreren hadde rydda, kokt tår og varmet rundstykker før han vekket undersåttene sine. Frokosten var en trivelig affære, tross
gårsdagens oppvask. Det var tydelig at noe hadde blitt rent, for stemningen var ikke til å kjenne igjen. Turen gikk deretter til Bastkulltjern, der føreren tidlig leverte en 900-grammer inn til veiing. Gratulerer! Sola skinte og hele gruppa strålte. Alle var fylt med frisk iver etter å legge konfontasjonen bak seg. I alle fall var det lite snakk om den på dette tidspunktet. Vi får alle håpe at føreren er ”stor” nok til at han velger en av disse tre mer solidariske utfallende av konflikten på sikt:

Velfortjent uttelling på søndagen!
Køben fikla med voksenutsyret for første gang..

1. Føreren besitter egenskapen tilgivelse, og ser saken som ferdig.
2. Føreren har evnen til å inngå kompromiss.
3. Føreren ”glemmer” sitt ultimatum.

Ettersom siste del av dette tur-referatet er preget av lister, velger jeg derfor å liste opp hva fortelleren, eller Guuten om du vil, har lært av denne turen, værsågod :

1. Fisk!
2. Ikke skriv referat i kapitler. Det tar så jævla mye tid!

Takk igjen, Kilsviken! Historie er skrevet!

——————

Kapittel 6: En historie i historien: St. Fluefisker

En helgen er født! På lørdag var de metro-seksuelle vitne til en svensk helgens fødsel. Han kom, landet en 4000 grammer (mens han pratet løst og ledig i mobilen), før han dro hjem igjen. Det hele tok ca. 20 minutter. OP blir som førstereis å regne i forhold. Makan til tru!