August 2008

RIB does andre sida av pytten – Montana 1

Tekst: Åsmund Indrebø Næs

Rett i Bøtta er nå international. Klubben har vært i Montana, Amerikkka, og gjort du veit hva. Påmeldte var Even (sef), Anders, Arnstein og Gunnar. Referatet er skrevet av gjesteskribent Førern 4 all ya referatnarkiser der ute. Les detta.

Lagbilde i baris.

Torsdag
28.08 kl 0400 starter Montana eventyret, Fører’n har planlagt turen i over et år og resten av meldemmene blir hentet før crack-a-dawn. Nyheten om Montanaturen har tydeligvis strukket seg langt, da det viser seg at selveste krompetassen har booket seg på samme fly som RIB gjengen i ren stalker stil. Han er tydeligvis fan som brorparten av befolkningen.

Garderpilsen.

Etter dårlig øl og ingen pølse servering i mellomlandingen i Tyskland, begynner gruppa å nærme seg målet. 24 timer etter avreise er gruppa på plass i Salt Lake City. Der får vi valget om å leie en Escalade i stedet for minivan, men med kun fisking i fokus klarer vi faktisk å velge bort dette alternativet. 5 timer og 20 tacos senere er vi endelig fremme ved West Yellowstone som skal være vår base de neste 3 nettene. Når vi får utdelt hotellrom får vi vite at rommet kun har 2 dobbelsenger. Med den enorme homonoia’n som florerer i gruppa, oppstår et nytt fenomen: Gaywall. Gaywall definisjon er som følgende: Én person ligger under det første laknet, mens den andre ligger oppå. Hvis en av personene også har på seg klær, føler man seg rimelig trygg.

Fredag

Førern er i slaget og lar de andre medlemmene sove i så mye som 6 timer denne natta. Før frokost gjør 3 av meldemmene innkjøp av freshe cowboy hatter. Proffessor’n velger å avstå fra innkjøpene, for han mener det er mer politisk korrekt å støtte indianerene.

West Yellowstone

Etter en fantastisk frokost på en autentisk cowboy saloon, går det rett til fiskesjappa. Reiseleder har på forhånd skaffet gruppa 15% rabatt på alle varer, i tillegg til dette får vi 25% på stenger. Etter 4 timer i samme butikk, har alle nå alt nytt utstyr. Med cowboy / indiander-tru og utstyr for nærmere 4000$ på kroppen drar vi på første fisketur: Madison river. I fantastisk natur og en nydelig elv begynner vi å fiske. Kåfjord får på et beist etter kun to kast, men etter et sykt utras ryker fortommen (det skal vise seg at ryking av fortom blir et stort problem for både Kjøben og Vade utover i turen). Vade og Kjøben lander flere ørretter denne kvelden, mens mannen men indianertrua velger kun å fiske sik. To tare-sik lander han og en ny konge kommer til liv: Sik-Kongen.

Stolt økonomiansvarlig.

Lørdag:

Lørdagen starter (om mulig) enda bedre enn fredagen. Vi spiser frokost på ”Running Bear Pancakehouse”. Etter fråtsing i egg, bacon, zirrup og tår, drar vi til en hemmelig elv – dette tipset kommer fra karen i fiskesjappa. Den hemmelige elva heter ”Upper snake river” og er vel nå ikke å regne som hemmelig lenger. En hel dag går til spille da vi fulgte dette tipset – eneste fangst ble at sik-kongen lander enda noen tare sik. Dagen blir ”reddet” av at vi kjører igjennom Yellowstone National Park og får noen utrolige naturoppleverser (se bilder).

Søndag:

Vi står som vanlig opp kl 0630. Denne dagen skal vi bytte base og kjøre mot Big Horn. På veien dit skal vi fiske i Lamar River og Soda Butte Creek i Yellowstone. Ved parkeringen til elva står det flere skilt langs veien: ”Bear country”, ”Bears frequenting area” osv, og med bjørnenoia som et helvete sniker gruppa seg nedover til elva. Soda Butte er en liten, rolig og klar elv. Vi ser fisken vi fisker på i det krystallklare vannet og får som bestilt en klekking i 14 tiden. Kjøben starter ballet denne dagen, men en fin cutthroat på halvkiloen, Fører’n tar etterhvert føringa og lander ørrett etter ørrett – alle på samme flue (spent spinner #18).

Lamar river

Når fisket nærmer seg slutten bestemmer gruppa seg for å kjøre videre mot Big Horn utover natta. Vi får flere advarsler om at vi burde vente til dagen etter pga vi må over en fjelltopp på 11.000 ft (ca 3400meter). Gruppa blir i felleskap enig om at litt snø ikke er noe problem for noen fra Norge. Selv om vi fikk snø, som vi ble advart om, viser Kjøben enorme kjøreferdigheter og cruiser over fjelltoppen i ren Shumacher style. Etter noen timer er vi fremme i Billings og gjør et stor innkjøp på Taco Bell før vi tar kvelden på Motel 6. Denne kvelden velger Fører’n og Sik-kongen å legge Gaywallen på hylla…..sykt…. Dagen etter våker begge to med rasstappen i god behold… heldigvis…

Mandag:

Etter taco til frokost drar vi til hoved destinasjonen på turen. BIG HORN RIVER. Big Horn ligger i et indianer reservat (hvor det ikke selges alkohol), og vi må kjøpe inn enorme mengder alko i Hardin på veien innover (bra valg av folket ditt, Anders). Vi leier ”huset på prærien” av en skummel, men trivelig kar. Selv om huset er øde og vi alle har Playmo-mann-noia, viser det seg å være et godt valg. Vi har en stor kåk for oss selv, med egne senger, kjøkken, stue og ikke minst et stort bindebord. Vi rekker å fiske i Big Horn noen timer denne dagen. Fører’n lander som vanlig fisk etter kun 2 kast, en flott brunørrett på 650gr. Vi blir alle helt satt ut av hvor sykt bra denne elva er! Det står fisk overalt, og vi ser ofte fisken vi prøver å lure.

Home of the brave

Tirsdag:

Hele denne dagen skal brukes til å fiske i elva. Det skal vise seg at denne dagen skal bli den beste på turen. Det vaker konstant, og Vademannen og Kåfjord gjør det stort med 7 ørretter hver. Alle mellom 500-800gr.

Førern i kjent positur.

Sik-Kongen bryter endelig sikforbannelsen og lander en flott ørret på kvelden. Mot slutten av denne eventyriske kvelden får Vademannen sitt livs (foreløpig) fisk på kroken, etter en lang kamp, og når Kjøben står klar med håven skjer det enda en gang, fortommen ryker…igjen… Fører’n står rystet igjen ved elvebredden – (Kan dette være en konspirasjon mot Fører’n?!).

Endelig hyll på byllen for Dun... Våpen = Dun

Etter fiskinga stopper vi på Pollys place for å få oss noe å eta på. Her kommer vi i prat med en trivelig og intelektuell indianer. Han spurte først om det var langt å kjøre fra Norge, for så å gjøre følgende regnestykke på kalkulator: 20$ – 8$ = 12$ (best å være på den sikre siden).

Onsdag – fredag

De neste 3 dagene blir rimelig like, vi får tette pseudoes klekkinger (døgnflue krok 24-26). Fisket viser seg å være svært vanskelig, og lokalbefolkingen mener denne uka har vært den dårligste i Big Horn på 9 måneder. (Takk fiskegudene…er det faen meg mulig???…) Selv med svært vanskelig fiske landes det flere ørretter hver eneste dag, Vade og Kjøben presterer godt men ryker fortsatt fisk hver eneste dag. Torsdagen lander Sik-Kongen enda en flott ørrett.

Lagbilde i baris.

På fredagen, som er vår siste dag i Big Horn, skjer det noe rart, ingen i gruppa har fått kilosfisk enda, og kilos-noia’n brer seg kraftig utover i gruppa. Alle bortsett fra en ”som alltid” stabil Fører, får pluselig downs-syndromet. Vea, Kjøben og til en viss grad Sik-kongen begynner å fiske med mark.

Mytteri?!

Når førern møter gruppa lenger ned i elva står folket og fisker vått. Førern blir frustert og går istedet alene oppover i elva for å fortsette vanlig tørrfluefiske i ekte RIB stil. Markfiske skulle uansett vise seg å være svært effektivt. Vea får endelig hull på byllen og får en flott ørret på 720gr, i tillegg til dette mister han 4 andre. Kjøben får sitt livs fisk da han endelig bryter kilosgrensa, og får en smellfeit regnbåga på 1kg. (Fører’n er fortsatt i tvil om disse skal settes opp på lista),
vi er tross alt en fluefiskeklubb, ikke Dissimiliss. Etter noen vanskelige og frusterende fiskedager (vi fikk fangst hver eneste dag, men forventnigene var vel noe høyere med tanke på vekta) forlater gruppa Big Horn.

O.

Planen var å dra til Livingston for å høre med lokalbefolkningen om hvor det er ”hot” å fiske nå. På vei tilbake mot Billings blir Kjøben, Førern og Sik-kongen G’s og tar en runde på 40’s fylla i bilen på vei tilbake. For ordens skyld: 40’s fylla smalt! Etter enda en tacofest i Billings tar vi inn på hotell og husker ikke stort mer fra den kvelden.

Lørdag

Før undersåttene rekker å åpne øya tar Fører’n som vanlig føringa og drar innom den lokale fiskesjappa for å finne ut hvor neste destinasjon er. Vi får tips om Nelson’s Spring Creek. Dette er en privat kildeelv hvor vannet kommer opp fra bakken (eller noe sånt). Dette resulterer i krystallklart vann og et utrolig rikt innsektliv. Det praktiseres også kun Catch & Release, så det er en enrom fisketetthet. Fiske i en spring creek regnes som den utimate utfordringen i tørrfluefiske. Fisken er utrolig sky og det miste feilskjær vil føre til at du skremmer bort fisken.

Førern med en nydelig brunørret.

Når gruppa ser elva, er Fører’n først ut og løper til elva mens de andre fortsatt ikke har fått på vaderene enda. Etter to kast hører undersåttene et skrik. Fører’n har gjennomført utfordringa, etter to kast har han landet en nydelig cutthroat. Fører’n lander også enda en nydelig regnbåga senere på kvelden. Konspirasjonen mot Fører’n vil ingen ende ta, og etter å ha hatt sitt livs fisk på kroken (cutthroat på ca. 2 kg) roper han på Professor’for å få hjelp til å håve. Når Professor’n løper nedover, stikker plutselig fisken inn i sivet… gone… Etter Førerns harselas med Kjøben’s downsfiske tidligere i uka, får han tydeligvis vekket konkurranseinstinktet til Kjøben. På kvelden lander Kjøben enda en kilos fisk, denne gangen er den også fører-godkjent. Gratulerer Goben, kilosfisk er notert! Sik-kongen har holdt på lenger opp i elva hele kvelden, han har fisket på samme fisk i nærmere 10 timer, uten resultat foreløpig.

På kvelden bestemmer Førern og Sik kongen seg for å fiske enda en dag i samme elv, dette til tross for fiskekortpriser på linje med Hemsila. Tre av medlemmene tar kvelden tidlig, mens Veabjønn har andre planer. Vi våkner kl 0500 av at noen snubler seg vei inn på badet, Veabjønn har hatt facebookfest. Dette var et ukjent fenomen for resten av oss, men definisjonen er å chatte på facebook mens man tømmer 10 halvlitere… fett. (Bak ryggen på Vea, døper de tre andre medlemmene han for AA, go figure)

Søndag (siste fiskedag)

Førern og Sik-kongen har enda ikke brutt kilosgrensa og velger derfor å fiske enda en dag i Nelson’s spring Creek. Vea sover ut facebook-rusen i bilen, mens Kjøben venter tålmodig i 10 timer på at gutta skal få hull på kilos byllen. Før fisket begynner, påstår Kjøben plutselig at beste fisker skulle kåres ut i fra største fisk. Fører’n var svært uenig i dette da han kun hadde fokusert på flest fisk, og han hadde selvfølgelig denne tittelen i boks. Men Fører’n tar alltids enda en utfordring. Fisket startet likt som dagen før, Fører’n lander to flotte ørretter på starten av dagen.

Stangholder RIB style

En cutthroat på 700gr og en regnbåga på 800gr. Sik-kongen var som dagen før besatt av å få den ene fisken som han hadde brukt 10 timer på dagen før. Etter enda 8 timer kommer endelig utløsningen. Sik-kongen eller nå Dun (han får bare fisk på duns…serriøst) løper ned til resten av gruppa og gliser fra øre til øre. Han hadde endelig overlistet beistet han hadde fisket på i snart 20 timer. Grattis, enda et RIB’er er medlem i kilosklubben! Det nærmet seg slutten av dagen og Fører’n hadde fortsatt ikke fått kilosfisken på land. Når det begynte å bli mørkt så Fører’n plutselig en gylden mulighet.

Kjøben som tidligere på dagen hadde endret reglene på beste fisker, nevnte ikke noe om hvor man skulle få fisk. Fører’n fant en liten sideelv (eller et slags klekkeri eller noe) og kastet ut en stor gresshoppeimitasjon (krok 14). Et beist av en regnbåga beit på gresshoppa og etter en lang kamp i en liten elv, kunne Fører’n endelig ta tilbake tronen. Vekta viste 1250gr. Fører’n befestet sin posisjon med flest fisk (mellom 30-40) og størst fisk!

Mandag

NY

Natt til mandag kjørte vi tilbake til Salt Lake City for å ta turen innom New York på vei hjem.

Føren’n eller nå New York losen (selvutnevnt), loste de andre medlemmene gjennom New York. Vi spiste drakk og hadde et par flotte dagen i New York. Men høydepunktet på turen var helt klart alle de utrolige opplevelsene i Montana.

Takk for tidenes tur gutter, og takk Montana. Vi kommer garantert tilbake, da med Myjlaren i forsetet!

Annet:

Vetorett

Alle fikk en vetorett på turen. Goben brukte sin på å ta èn øl til før fisking i Big Horn. Anders brukte sin på å ikke stresse mer. Even brukte da sin på å annulere Anders sin. Vea valgte å ikke bruke sin stemme.

Fiske generelt:

Forventningene våre var nok litt vel drøye. Vi har fått mye fisk (nærmere 100stk), men de største ruggene fikk vi aldri opp. Noen dager fikk vi så mange fisk at vi ikke engang gadd å veie fisk mellom 400-600gr. Elvene vi har fisket i har fått våre favorittelver i Norge til å se ut som kloakkavløp. Høydepunktet rent fiskemessig var nok å fiske i Nelson’s spring creek. Vi har hvertfall lært utrolig mye, og når vi drar neste gang (som allerede er bestemt) får vi nok en helt annen fiskeopplevelse. Vi kan nå mye om innsektslivet, og er godt kjent i store deler av delstaten.

Nye aliaser:

Gunnar: Kåfjord, Kjøben, Goben

Arnstein: Vallebrokk, AA, Tappekongen

Gunnar&Arnstein: Kay & Vee (Kåfjord & Vallebrokk)

Even: Fører’n den store, New York losen, Vade

Anders: Dun, Proffessor’n, Sik-kongen

Noia’er:

Bjørnenoia

Kils noia

Homo noia

Playmo mannen noia

Klapperslange noia

Rib-skolen:

Gaywall – god gammeldags homosperre

Nye tru:

Cowboy trua

Indianer trua

Drive thrua

  • admin

    så ut til å være en dritkjip tur. mye kulere å ikke være med

  • Magne

    Enig! Jævla nerder…