Juli 2011

Paris & Nicole får Finnmarks-abstinenser

Tekst: Åsmund Indrebø Næs
oslove

Etter en meget vellykket Finnmarkstur (som snart treffer Ribweb.org – multimedialt), tok det ikke mange dager før landingsabstinensene ble for sterke. Paris (aka Vademannen) og Nicole (aka Myjlarguten) måtte ha mer, og Finnmark fikk igjen besøk av jålete søringpakk med store kofferter, ruccolasalat I håndveska og kilosørreter i kikkerten.

stangholding

Fredag
De to hadde gjort avtaler med Boamonsteret og Linnum, som hadde tilbragt hele sommeren i sameland. Det var tydelig at Linnum ikke hadde gitt opp deffe-prosjektet sitt siden sist, og ved ankomst lignet den engang kraftige tømmerhoggeren mistenkelig mye på Tommy Josefsen fra Utras.net. Han hadde også lagt til seg nord-norsk dialekt, og ga uttryk for at han var lokal. Merkelig utvikling fra en ellers så stødig type.

megadeff

Vi installerte oss på en dunkel campingplass, og kom oss raskt ut i elven. Etter en kort og resultatløs vakjakt, tikket det inn meldinger om eksplosjonen I Oslo. Dette la en klar demper på den gode stemningen, og fredagen gikk hovedsaklig til å følge de forferdelige hendelsene i hovedstaden og på Utøya.

Lørdag
På lørdagen var en preget gjeng igjen ute i elven. Det klekket noe døgnfluer, men det var lite stor fisk med eksponeringsbehov. Monsterbedriften lekte allikevel ikke butikk. Bedriften gjorde et godt mersalg på en dag med lite kunder, og landet en fin ørret like under kiloen. Etter flere timer med jakt på vak og triste oppdateringer fra terrorhandlingene, guidet “Tommy” Myjlarguten frem til en kraftig plugg som rolig gapte over myggpupper i vannfilmen. Litt som om Linnum hadde gapt over myggpupper i vannfilmen i tiden før deffinga. Myjlarguten la ut en imitasjon, og få sekunder senere utkjempet han en tøff kamp med det store dyret. Mennesket vant og dyret veide litt over kiloen, 1019 gram for å sitere Tommy.

myjlargut og fisken fra siden

På kvelden satt vi på den depressive campingplassen og prøvde å være positive. Paris & Nicole gjorde sitt beste for å leke Grunerløkka, og kjøpte mer ruccola-salat på Rema. Vademannen utfordret også Boamonsteret til heads- up high-stakes Yatzy, innsatsen var 1000 smæckers. Monsteret tok utfordringen, og til slutt også penga. Det var sårt tiltrengte gryn for et Monster som i hverdagen har lite pålegg på brødskiva.

Søndag
Søndag morgen var Paris og Tommy tidlig i elva. Tommy tok igjen guide-rollen, og som dagen før sniffet han seg frem til kilosfisk. Paris fikk fisken til å ta, men da den fikk øye på håven bykset den kraftig og datt av. Det var noe symbolsk over dette, da turen i store trekk ble preget av nedturer.

Monsteret liker å lage ringer i vannet

Vi reiste tilbake til hytta, der samtalen i hovedsak dreide seg om campingplassens manglende hygiene og lite oppdaterte interiør. Boamonsteret fikk problemer med å drikke kaffen fra kaffekjelen på hytta, da han fikk ufine bilder i hodet . Bildene viste den lite sjarmerende campingsjefens lek med kjelen. Sexystyle. Vademannen la sengen sin for hat, en underdimensjonert, godt brukt og hjemmelagd bås. Et syltynt lag skumgummi utgjorde madrassen. Vader døpte senga “dødens krybbe”, før Myjlaren kastet seg på og døpte sengen sin til noe annet veldig ekkelt inspirert av Monsterets bilder i hodet.

campingsjefen og bestekompisen hygget seg på trappa

Mandag
Mandag fulgte der lørdagen slapp. Lite vaking, liten fisk, refleksjon over terroren og dårlig vibber fra en depressiv campingplass. På vei nedstrøms med bilen fikk vi øye på to ponnier som beitet rett ved veien. Myjlaren ble begeistra, og ville gjerne stoppe for å hilse på dyra. Monsteret var positiv, men en halvsurna Vademann la kontant ned veto på at dette ikke var aktuelt. Vademann aint saying hello to no animals. Vi forsøkte å holde humøret oppe, men med unntak av sterk guiding fra Tommy, var dette en tur som ikke blir mye omtalt i historiebøkene.

tommy og monsteret i lystig dialog
joakim, 29, snakker ut om alkoholmisbruket

Konklusjon / Refleksjon
Etter en fantastisk Finnmarks-tur for noen uker tilbake, så vi for oss at det bare var å reise nordover, legge ut fluer og forlenge landingsorgien. Returen til sameland tok oss tilbake på jorden, og minnet oss på hvordan fluefiske vanligvis fortoner seg; en uendelig serie med nedturer, avbrutt av store oppturer hvert skuddår. Vi får prøve igjen om 4 år.

tommy med vakeknekken