August 2007

Nord-Troms: Fryd i gammen

Tekst: Åsmund Indrebø Næs

Go Polar:

Under en familiemiddag i sommer ble Myjlarguten invitert nordover av herr og fru onkel og tante. De holder til i Storslett, og gjennom dette hyggelige tettstedet renner Reisaelva, en fiskerik elv med sjørøye, sjøørret og laks. Guuten ble tilbudt overnatting og gode muligheter for storfisk. Vademannen fikk snust opp dette, og ettersom han ”tilfeldigvis” befant seg i Tromsø på det aktuelle tidspunktet, ba han seg selv med på turen. Ribberne forestilte seg en flufiskeorgie for historiebøkene, fangstmessig that is.

1.dag

Polar Church

Torsdag ettermiddag reiste Guuten med Norwegian til Tromsø. På Scandic Hotel møtte han Vademannen, som var innlosjert på dobbeltrom i forbindelse med arbeid på Free Record Shop-butikken i byen. På hotellet var også Vadekollega Frode, area manager for den nordligste landsdelen, forøvrig ingen fluefisker. Noen øl senere, endte den nyetablerte trekløveren opp i et hyggelig pokerlag med flere lokale røvere med årelang pokererfaring fra Rorbua (kjent fra historiefortellingsføljetongen på krinken). Det skulle vise seg at ribberne trolig tapte kampen om flaska, men såvisst vant kampen om sjetongene (fystikker for anledningen).

2.dag.

Dagen derpå spiste vi nydelig frokost på hotellet, før vi hoppet på bussen som skulle føre oss enda lenger nord, mot Nord-Reisa og Storslett. Bussturen var en fantastisk naturopplevelse. Sola skinte og nord-norge viste seg virkelig fra sin beste side. Utallige nye tru-typer så også dagens lys, bl.a Alta-skilt-trua og Ishavskatedraltrua. Det skulle senere vise seg at vi hadde hausset hverandre så mye opp at det hadde resultert i en kollektiv overtru. Brokebackduoen var hardt rammet, og det skulle ta lang tid før vi selv forstod hva som hadde skjedd.

Vademannen ved elvebredden

Fire timer senere var vi framme i Storslett, og naturreservatsjef / turkoordinator Odd (herfra omtalt som turkoordinator) stod parat for å ta imot de celebre gjestene. Det skulle vise seg at vertskapet virkelig hadde forbredt seg på besøket, da vi etter en kort briefing og desinfisering av fiskeutstyr ble overrakt kart, sykler, varebil og hyttenøkler. Makan til service! Reisaelva er delt opp i ulike soner, og de første dagene hadde vi fiskekort til soner langt opp i elva.

Vi installerte oss i hytta (forøvrig med badstu og massasjedusj), og kom oss ned til den krystallklare elva ved en kulp der flere andre fiskere stod i samme ærend. Det tok ikke lang tid før vi så stor laks hoppet og vi ble utrolig fascinert av fiskesafarien. Særlig ivrige ble vi da da et enormt beist (approx. 10 kilo) flere ganger kom opp ”head and tail” to meter fra berget der vi stod! Ikke overraskende brukte vi kveldstimene på intens kasting. Det samme gjorde de andre fiskerne ved kulpen, men laksen rundlurte homo sapiens denne kvelden.

3.dag

Mektig natur .

Denne dagen var strcitly business. Vi forhørte oss med flere lokale fiskere, og mange mente det var så godt som umulig å lure den gyteklare laksen i kulpen. Vi ble anbefalt å jobbe oss enda lenger opp i elva, for å lokalisere vakende sjørøye og brunørret. Formiddagen ble vakeløs, og vi skjønte etterhvert at vi var de ”dumme søringa” i elva. Vi måtte skifte taktikk. Igjen benyttet vi oss av lokalbefolkningen, men denne gang fikk vi tak i pålitelige folk. Fagfolkene anbefalte oss å bruke tida vår på fiske helt nederst i elva, der sjø-ørret ofte kom puljevis i såkalte ”oppganger”. Vi kontaktet vår turkoordinator og fikk gjort om fiskekortene til sone 2, langt ned i elva. Sone 1 var stengt. Det viste seg at vi allikevel hadde kommet oss ned til elva i feil sone da vi ble overrumplet av oppsynsmann Harry. Harry var a hell lot of mannfolk og tydelig influert av sin mer kjente navnebror ”Dirty Harry”; da han ankom i pickup med cowboyhatt og rullingssneip i munnviken. Huden hans var grovere enn sandpapir. Han fortalte oss at vi var i feil sone og vi flyttet oss naturligvis umiddelbart. Vi fisket oss

Gammen. Narnia-style

oppover, og det så lenge ut til at dagen skulle ende fangstløs. Til slutt klarte imidletid, ikke overraskende forøvrig, Guuten å lure et bytte. Han viste stolt frem en sjø-ørret på 840g. Takkskaruha. Mørket falt på, og flaks for oss, traff vi en hyggelig sjøsame som kjørte oss ned igjen til bilen. Det var med senkede skuldre Guuten kunne ta en velfortjent badstu-session på hytta den kvelden (no homo). Skuldrene til makkeren var derimot kneppet et par-tre hakk høyere.

4.dag

Monsen

Denne dagen startet med et ekstraordinært morgenmøte på kjøkkenet til turkoordinator. Tilstede var: turkoodinator, RIB-representantene Vademannen og Guuten, administrativ tursjef Trude og villmarksekspert slash sekretær Magnus. På sakslista stod tørrfluefiske i Nord-Reisa, og komiteen konkluderte med at en tur innover mot Kilsdalen ville gi ribberne et tryggere fangsgrunnlag de nærmeste dagene. Her ville sannsynligheten for vakende fisk (tørrfluefiske) også være størst. Vi pakket om sekkende, og ble kjørt opp på fjellet. Den dagen satt vi (ganske så sikkert) norgesrekord i fjelltur med tung sekk. Naturen rundt oss var fantastisk vakker og elva vi skulle fiske ut var så definitivt på høyde med omgivelsene. Den var akkurat passe stor og var klar som synet til døm klarsynte(?). Været spilte dessverre på motsatt banehalvdel og ga oss store trivselspoblemer den kvelden. Det var kaldt og surt, og teltet så ut som om det hadde blitt satt opp av noen ”dumme søringa”. Vi bestemte oss derfor for å forlate teltet, og bevege oss lenger inn i dalen, der vi visste det skulle ligge en jord-gamme. Dessverre visste vi ikke akkurat hvor gammen lå, og da skumringa ble truende, kom worst-case-scenario-teorier på banen. Akkurat da vi ikke trengte dem naturligvis. Når alt så som mørkest ut, fikk Guuten plutselig dekning på mobilen. Vi fikk tak i turkoordinator som fortalte oss at vi var på feil side av elva. Den rutinerte duoen fikk krysset elva, og fant gammen akkurat i tide før det ble bekmørkt. Her begynte ”gamma-life”, som forøvrig er den mindre kjente broren til ”glamma-life”, stebror egentlig. Vi følte det som å komme hjem. I gammen var det ved og ovn, og vi fikk tørket alle de våte klæra våre. Særlig Guuten viste frem utsøkte tørke-ferdigheter. Burgerne og brennevinet vi hadde tatt med oss innover smakte helt fantastisk den kvelden, og vi sloknet momentant.

5.dag

Jup

Vi kom oss tidlig ut av gammen og ut i gråværet. Det var fortsatt kaldt og surt og insektslivet glimtet med sitt fravær. Nymfegudene stod oss allikevel bi, og ga oss flere nydelige småøretter mellom 1 og 5 hekto. Den viktigste grunnen til at vi i utgansgpunktet hadde dratt til fjells, insektene, dukket aldri opp den dagen, og vi bestemte oss for returnere til sivilisasjonen. Vi forlot den perfekte elva, med et brennende ønske om å se den igjen senere en gang, tidligere på sesongen..

Etter noe helt forjævlig mye gåing, kom vi fram til ”demninga” der vi trodde det var dekning på mobilen. Vi trodde feil, og den spreke Myjlarguten måtte derfor bestige et fjell for å få ringt turkoordinator. Dessverre hadde turkoordinator dratt til fjells med andre gjester, noe taxinæringa på Storslett kunne nyte godt av. Det var to slitne fluefiskere/villmarkere som kom hjem til casa del turkoordinator med frue den kvelden.

6.dag

Vademannen dro det litt lenger enn hva mange andre ville gjort.

Den siste fiskedagen skulle brukes i Reisaelva, og Harrkongens siste sjanse til å få seg en ”ordentlig” fisk på statistikken. Vi reiste denne gangen pr. sykkel til plassen der Guuten tidlige hadde fått valuta for pengene. Det var også her vi traff den hyggelige sjøsamen som kjørte oss hjem noen dager tidligere, og jaggumeg stod han på samme plassen denne dagen også. Det hoppet laks og ørret relativt stødig, men formiddagen forble fiskeløs.

Når skumringen meldte seg begynte Vademannen virkelig å bli urolig for sin spede fangstrapport, eller mangel på fangstrapport om du vil. Når det så som mørkest ut, kom det som et lyn fra (nesten) klar himmel da det plutselig hogg til i stanga hans. Jadda jadda. Vademannen kunne føre opp en sjøørret på 890 g i rapporten. Gratulerer.

Det var to utkjørte fiskere som kom hjem til fruktsalat hos turkoordinator med frue den kvelden. Nå trengs en ferie!

Konklusjon:

Nord-Norge er ikke Grønland, men så er heller ikke vi Lars Lenth og doktoren. Vertskapet, naturen og opplevelsene veide så definitivt opp for en litt kort fangstrapport. Nord-Norge ga oss mersmak: en flott landsdel med hyggelige folk, og ur-folk forøvrig.

Rib-skolen, del 3:

Velkommen til undervisningsspalten vår, der vi denne gangen vil gi dere førstereisere generelle villmarkstips:
1. Ta med whisky og krem. Irsk kaffe er en hit i hytta, ved elva eller i gammen.

2. Kutt opp salami og sleng på burgeren -> ”lamiburgers is tha future”

3.Flisrevolusjonen: fleecebukser under vadere holder deg tørr og varm under de tøffeste forhold. Kan kanskje kjøpes på utsalg (spar-kjøp, wistex etc.) og ihvertfall på Svinesund.

4. Oppsøk gammer før skumringa setter inn.

5. Snakk til lokale sjøsamer med bil!

6. 1cm på kartet er et støkke i virkeligheten.

7. Ikke sov i telt når det regner, benytt deg av gammer eller møblerte hytter for større trivselsutbytte.