Vi er alle glad i god mat. Destinasjon Italia ble derfor enstemmig vedtatt da vi hørte at det også klekket Danica-døgnfluer i pasta og pizzaens HQ. Danica er de største og mest sexy døgnfluene, og er så pene at Anne Rimmen blir som ei burugle å regne i forhold. Vi dedikerte turen til livet, og gjorde et ærlig forsøk på å gripe øyeblikket. RIB does Nera-dalen.
Onsdag
Vademannen (aka Sentermannen) var som vanlig på slaget presis, og fikk testet tålmodigheten da Myjlarguten og Monsteret fikk det travelt denne morgenen. Gullmedaljen i hektisk gikk dog overlegent til siste turdeltager, Unge T. Han hadde funnet det for godt å levere masteroppgaven sin avreisedagen, nærmere bestemt på Gardermoen. Noen få minutter før gaten stengte fikk han sendt oppgaven pr hotmail, og omsider puste ut etter et to-ukers skippertak.
[flickr style=»width:450px;»]photo:5864735586[/flickr]
Vi mellomlandet i London, og med oss på begge fly var en jente som hadde stått langt frem i køen når jesukrist delte ut talent. Hun var en blendende vakker skapning og ble det store samtaleemnet denne dagen. Falkeblikket til Monsteret (aka Stalker-Monsteret) fikk også plukket opp at det stod Torunn Birkeland på boardingkortet hennes. Kjøre Torunn, om du googler deg selv og kommer over dette, vi glemmer deg aldri!
Vademannen hadde generalisert Italienerne mye i forkant av turen, og mente at de alltid var ute etter å lure nordiske turister. Det gikk troll i ord for Vader da vi skulle plukke opp leiebilen på flyplassen. Unge T, gründer i ”Et hestehode bak Travels”, hadde valgt å leie bil fra selskapet LokAuto, og fikk som bestilt. Lok. Kålinga var et faktum da frøkna i LokAuto mente at de ikke hadde flere biler på parkeringsplassen. Videre ventet 5 timer med venting, gestikulering og krangling på engelsk. Syden-engelsk. Galgenhumoren eskalerte til det ekstatiske da vi endelig fikk utlevert en liten Fiat. På fakturaen ble vi ilagt gebyret ”Superpai” på 20 euro, et gebyr for kunder som må betale supermye. Så langt var Vademannen Nostradamus.
Etter noen timers kjøring ankom vi endelig den frodige Nera-dalen og det lille hotellet vi hadde booket. Her startet oppturen. Hotellet hadde meget høy standard, og slitne ribbere installerte seg i mastersuiten.
[flickr style=»width:450px;»]photo:5864180015[/flickr]
[flickr style=»width:450px;»]photo:5857938280[/flickr]
Torsdag
Da vi skulle kjøpe fiskekort lærte vi mye om kommunikasjonsformen og det ekstremt tungrodde byråkratiet i Italia. Den kronisk forkjøla dama på turistkontoret mente bastant at alt var utsolgt. Vi fikk umiddelbart hakaslepp, men etter en ny runde med gestikulering og telefonsamtaler på syden-engelsk, fikk vi tilslutt kloa i fiskekort for den beste sonen i elva. Vi kunne konkludere med at ”alt er fullt” på italiensk egentlig betyr ”det er mye ledig i elva idag, hvor mange kort ønsker dere?”.
Nera var slik vi hadde sett for oss. Krystallklar, liten og med mye sandbunn. Etter noen timers fiske, viste det seg at fisken var vanskelig å overliste. Selv små 100-grammere valgte bort våre imitasjoner. Derimot hadde vi større suksess hos den lokale kjøpmannen, som riktignok var en kvinne. Her fant vi en ekstremt god vin- drikk som het Rosso. Rosso var også laget på druer, og vi falt alle pladask for den eksotiske lesken.
[flickr style=»width:450px;»]photo:5857358655[/flickr]
[flickr style=»width:450px;»]photo:5857921282[/flickr]
Ettermiddagsfisket ga oss få nye svar. Fisket var kilent, og vi dro omsider tilbake til hotellet for å spise middag. Her spiste vi et fantastisk måltid, og havnet faktisk på bordet ved siden av Dos Equiz-mannen, verdens mest interressante person. Stas.
Fredag
Boamonsteret, Unge T og Myjlarguten hadde bestemt seg for å løpe en tur denne morgenen, et viktig steg for å oppnå Myjlarens underordnede mål for turen: ”Get ripped in days”. Kampanjen ble delvis vellykket, satt noe tilbake av drikken Rosso. Boamonsteret brukte også noen timer på Facebook denne formiddagen, og fikk kallenavnet FaceBoa. Vademannen insisterte på å få kallenavnet Rick Rosso, men vi synes ikke han helt hadde gjort seg fortjent til et så kult nick. Derimot fikk FaceBoa også kallenavnet Halvveis-Monsteret, hvorfor vites ikke.
[flickr style=»width:450px;»]photo:5864180443[/flickr]
I elva klekket det moderate mengder døgnfluer av alle slag, deriblant Danica. Trua var sterk, og da Vademannen åpnet storfiskkontoen med en praktfull italiener på 1100 gram begynte ting virkelig å gå på skinner. Vademannen og Myjlaren landet store mengder fisk oppunder kiloen øverst i elva, mens Monsteret og Unge T hadde funnet seg en frekk sving noen kilometer nedstrøms, der fisket også gikk strøkent. Vi møttes til lunsj, der de to grupperingene kranglet friskt om hvem som hadde funnet det peneste strekket, og hvem som hadde hatt det ALLER beste fisket. Selv om det viste seg å være et ømfintlig emne for nedstrømsduoen, vil nok de fleste ha stemt i favør Vade slash Myj. ”Det var bra nedstrøms liksom, men kanskje ENDA bedre lenger opp”, som Myjlaren så diplomatisk uttrykte det.
[flickr style=»width:450px;»]photo:5864175325[/flickr]
[flickr style=»width:450px;»]photo:5864734412[/flickr]
[flickr style=»width:450px;»]photo:5857333041[/flickr]
Da mørket falt på, kjørte vi til Cerreto di Spoleto for å spise middag. Vi hadde fått tips om en restaurant i den lille bygda langt oppe i fjellsiden, inspirert av Flåklypa. Restauranten svarte til de grader opp til forventningene, der vi for første gang på turen ble servert trøfler. I tillegg til drikken Rosso, fikk vi forklart at Nera-dalen var kjent for stor trøffel-produksjon. Vi kjørte full pakke med antipasti, primi, secundi og dessert. Rossoen fløt som i det gamle testamentet, og hadde vi brukt slips, ville det endt rundt hodet. Det var derfor på sin plass at vi ble gitt instrukser om hva vi skulle fortelle det lokale politiet, om de fant det for godt å gjøre livet surt for norske turister. Korrupsjon er faktisk et fag på ungdomsskolen i Italia. ”Jeg kom opp i korrup muntlig”, typ.
Lørdag
På lørdag morgen kjørte vi samme opplegg som fredagen. Først løpetur, espresso og Rosso, deretter fiske. Sola strålte og vi hygget oss med god klekking, parmesan, skinke, tomater og mozzarella. Hele gjengen var samlet i ”lagunen” langt nede i elva, og vi landet flere penfrekke italienere i bakevja. Plutselig skrudde Jesukrist på isbitmaskinen, og det begynte å hagle som rypejakta. Vi søkte dekning under et stort tre, og håpet på ekstremklekking når uværet la seg. Etter en våt halvtime kom sola tilbake. Med den kom ekstremklekkinga som bestilt, men dessverre ble den krystallklare elva på få minutter skitten som Ganges. Forholdene ble vanskeligere, og nå var det kun mindre fisk oppe. Den største højdaren etter dette var da Myjlarguten snek seg inn på en aggressiv fisk på andre siden av elva. På ”dappe”-vis fikk han ført en nymfe inn i gapet på fisken. Dappinglegenden Morten Minde hadde trolig vært stolt.
[flickr style=»width:450px;»]photo:5857961512[/flickr]
[flickr style=»width:450px;»]photo:5864733124[/flickr]
Sulten meldte seg og vi bestemte oss for å kjøre til byen Spoleto for middag. Kvelden ble igjen preget av trøfler og Rosso, og en brisen gjeng tok nasjpelet på hotellet. Der viste det seg også at vaskedama hadde ødelagt den ene senga. Vaskedamer, ass.
[flickr style=»width:450px;»]photo:5864732788[/flickr]
[flickr style=»width:450px;»]photo:5857351889[/flickr]
Søndag
Hjemreise stod for tur og det bar igjen tilbake til den evige stad. En sliten, men fornøyd gjeng ikledde seg striksjorte og fikk servert havrelefse på flyet.
Konklusjon / Refleksjon
Turen er definitivt ikke vårt siste møte med den sjarmerende Nera-dalen. Den korte flørten med elva, omgivelsene og det italienske kjøkken gjorde inntrykk, og vi har alle tro på at dette er et forhold som kan utvikle seg til livslang kjærlighet. Vi har også planer om å etterspørre Rosso på Vinmonopolet, kanskje er det bestillingsvare.
[flickr style=»width:450px;»]photo:5857934656[/flickr]
[flickr style=»width:450px;»]photo:5864732246[/flickr]
[flickr style=»width:450px;»]photo:5857334969[/flickr]
[flickr]set:72157627019905608[/flickr]