Januar 2016

Mexico tres: Vademannen og russen

Tekst: Even Sehested
Foto: Even Sehested

Resirkulering Foto: Even Sehested

Endelig var det klart for nok en Mexicotur, dette var 3.året på rad hvor RIB arrangerer tur til Santa Marias hjemland. Oppmøte var relativt stusselig denne gangen da andre medlemmer prioriterte fødsel, huskjøp og andre småting. De som stilte opp var som alltid vademannen sjøl, vadebror KYC og russepresident Bonde.

Prolog

Prologen startet i år med 3 dager i Amsterdam, høykulturens hjemby. Vademannen droppet prologen ettersom han var direkte kvalifisert fra året før grunnet heftig permit fanging. KYC og Bonden klarte kvalifikasjonskravene med å besøke alle de viktigste museene i Amsterdam på 3 dager (Anne Frank House, Bilderdijk museum, Bijbels Museum, Electrische Museumtramlijn Amsterdam, Het Huis van Aristoteles, Museum De Noord, Museum Van Loon, Museum Willet-Holthuysen, Museum Vrolik, Rembrandt House Museum og ikke minst Van Gogh Museum)

Vademannens første møte med KYC og Bonden var fredag morgen på Schiphol flyplass.
Vad hadde regnet med å møte to slitne karer, men ble overrasket av å møte to opplagte fluefiskere som hadde møtt opp ekstra tidlig på flyplassen denne morgenen.

Foto: Knut Sehested

Foto: Knut Sehested

Vi mellomlandet i USA hvor det var snøstorm i store deler av landet. For å hjelpe befolkningen med å takle snøfallet ble det vist videotips på flyplass-info-skjermene, siden vinteren er rett rundt hjørnet kan vi også lære mye av amerikanske råd:

1. Ikke drikk alkohol under en snøstorm
2. Ikke start bilen før du har sjekket om det er snø inne i eksosrøret, glemmer du å sjekke dette kan du dø av kullosforgiftning (https://www.travelers.com/resources/weather/winter-storms/how-to-prepare-for-a-snow-storm.aspx)
3. Ikke måk snø hvis du ikke er trent for det (https://www.travelers.com/resources/weather/winter-storms/snow-shoveling-tips.aspx)

Vi var fremme i Mexico etter 20 timers reise og der tok leiebilen oss videre mot paradis.
Det vanlige storinnkjøpet på Wal-Mart gikk etter planen bortsett fra et tilsynelatende stort problem for russen. De oppdaget plutselig at det ikke var rom til 200 flasker øl i bagasjen. En rask brainstorming session senere var problemet løst. KYC og Bonden ble sittende med 100 øl hver på fanget de neste 4 timene på veien vestover til fiskedestinasjon.

Haslum russestyre på ekskursjon i Mexico. Foto: Even Sehested

Ved ankomst paradis fikk vi pakket ut, rigga stenger og spist en lunch før vi tok en runde på basketbanen. Vi var bare 3 stykker, så vi prøvde å rekruttere noen lokale henter som satt på tribunen ved siden av banen. De svarte oss som Mexicanere flest(?): «No play – coka» og pekte på egen nese, Deretter tilbudte de oss smaksprøver, men vi takket høflig nei og spilte en runde 21 før vi tok kvelden tidlig for å være opplagte til første fiskedag.

Søndag – etappe 1 – Hola, permit!

Det var endelig klart for første fiskedag. Det var perfekte forhold med blå himmel og lite vind. Vår faste guide Jose hadde med seg en hjelper denne gangen. Fjorårets tarponguide Felipe var med hver eneste dag for å bidra med et ekstra sett øyne. Alt lå til rette for RIB gjengen.

Med andre ord: Guidene stilte med A-laget. RIB stilte med en vademann og russestyret fra Haslum.

Foto: Even Sehested

Foto: Even Sehested

Som tidligere år var det enkel kommunikasjon, vi droppet skravlinga og fortalte om dagens plan: «Hola! Today: Permit»

Vi hadde de to beste guidene i by’n. Alt lå til rette for beinfisk, barracuda, tarpon og trofeet selv: Permit. Planen denne dagen var å bruke halve dagen på permitjakt, og deretter trøste oss med bonefish hvis vi ikke fikk has på førstepremien. Permiten var lett å finne denne dagen. Vi fikk alle gode muligheter, men som vanlig var den ikke ville til å spise fluene våre. Etter lunch gikk vi over til bonefish og vi landet alle noen fine eksemplarer macabi. Vi lå godt an i hovedløpet allerede etter første etappe.

Bonden speider etter sølv. Foto: Even Sehested

Bonden speider etter sølv. Foto: Even Sehested

Mandag – etappe 2 –Ballotelli dukker opp

Mandagen startet som søndagen. «Hola – Today: Palometa!»
(Vi regnet med at hvis vi la om til spansk, fikk vi mer tru, og dermed større sjansen for å fange permit, sorry, jeg mener Palometa)

Vi fikk også denne dagen gode muligheter på permit. Før morrapilsen var konsumert, fikk KYC en drømmesjanse, en gjeng tailende permit passerte rolig båten. Det var åpent mål, men KYC fikk ikke uttelling. Bonden strakk seg ned i kjøleboksen etter neste morrapils og ga russekollegaet nytt kallenavn: «Ballotelli».

Guidene begynte å bli bekymret for stemninga. De overtalte oss til å fiske bonefish for å få opp selvtilliten vår, og det funka tydeligvis. Etter noen timer fanging byttet vi beite og prøvde oss på barracuda.

Foto: Even Sehested

Foto: Even Sehested

Vi splitta lag, Vademannen og Bonde gikk med Felipe til noen laguner, mens Ballotelli fortsatte i båten med Jose. Etter flere mislykkede forsøk landet endelig vademannen et flott eksemplar av en barracuda. Det viser seg at hypotesen «mer (og dyrere) utstyr = mer fisk» stemmer!

Gjedde på metamfetamin. Foto: Anders Bonde Bakken

Gjedde på metamfetamin. Foto: Bonden

Tirsdag – etappe 3 – Ny fotballspiller entrer banen

Vi startet som vanlig med palometajakt, ingen av oss leverte. «Hadde vi kjøpt nok utstyr?» tenkte Vademannen mens han så skuffende ned på de to nye stengene sine.

Etter et par timer foreslå Jose at vi skulle prøve oss i et område han garanterte stor bonefish. Vi delte lag igjen, Vad gikk vestover med Jose, mens Ballotelli og Bonden gikk østover med Felipe. Det skulle vise seg at det var en god avgjørelse, han fant en stor, tailende bonefisk etter kort tid. Et kast var det som skulle til og macabi’n slukte flua og snella hylte så Vademannen hørte det på andre sia av lagunen. Etter en lang kamp var fisken endelig på land og Ballotelli poserte stolt med ny RIB rekord i Bonefish, anslått til ca 3kg.

Stor boner. Foto: Even Sehested

Stor boner. Foto: Even Sehested

Vi dro tilbake til båten for å ta noen seierspils. I utrasrus utalte Ballotelli følgende på en båt med 5 mannfolk: Jeg har den største boner’n på båten nå. Bonden og Vad flyttet seg litt lengre unna og så på hverandre med frykt i øya.

Dagen ble avsluttet med barracudajakt, det var Bonden sin tur til å prøve seg på storfisken. Etter et par kast fikk han kroka en jævel på rundt 10kg, men ettersom han brukte bonefish stanga fra i fjor og ikke nyinnkjøpt barracudastang røyk den etter et par minutter. Bonden så fortvilet ned på fingeren sin som blødde etter brannsåret fra lina. Ballotelli som nå var full av selvtillit, lente seg bakover, jekka en ettermiddagspils og ga fiskern ett kallenavn i retur: Torres!

Onsdag – etappe 4 – Øl krise

Russen startet som alltid dagen med morrapils, men denne dagen klarte de ikke vente til vi var i båten. «Alltid greit å komme i vater før sola står opp» sa Torres og jekka pils nummer to før Vademannen hadde servert frokosten.

Denne dagen skulle vi gå all inn for sabalo(tarpon red anm), og Jose tok oss med til en ny spot. Ballotelli startet kastinga og choka nok en gang på åpent mål.

Foto: Even Sehested

Foto: Even Sehested

Vademannen hadde kanskje dagens beste mulighet, da vi fant flere store tarpons inne i en liten lagune. Selv etter han satte hele båten arbeid (en person til å bytte flue på stang 2, en person til å holde båten steady, en person til å spotte fisk og en til å ta bilder). Vademannen var virkelig i jaktmodus, mens russen noe overraskende var i øl-modus.

Jose lo godt når 23 øl var tømt og det kun var 1 igjen før lunchen. Hvem skulle få den siste pilsen? Russen så på hverandre med desperasjon i øya.
Uten å blunke hadde Ballotelli løsningen. Han plukket instinktivt opp en tomflaske fra søpla og helte halvparten over og ga pokalen videre til russepresidenten. Krisen var løst, og vademannen kunne fortsette den desperate kastingen etter tarpon som ikke var sulten.

Ballotelli og Torres

Ballotelli og Torres Foto: Even Sehested

Torsdag – etappe 5 – Induksjon seremoni

Torsdag morgen skjedde det noe helt spesielt. Når vi ble henta av Jose og Felipe var det vanlige forsøket på engelsk prating borte. Jose hadde gått over til kun å snakke spansk med vademannen.
Vademannen var akseptert og offisielt innlemmet i det Mexicanske fluemiljøet. En made-man. Det var hvert fall slik han tolket det selv.

Anfield eller etihad? Foto: Even Sehested

Anfield eller etihad? Foto: Even Sehested

Vademannen hadde trua som paven, og var klar som en vademann. Etter et par mislykkede forsøk på å lure permiten, begynte russen å bli utålmodige. Det var overskyet og mye vind, og det virka som om charterlivet og all inclusive livstilen i Playa del Carmen fristet mer enn permitfiske. Etter en time med flere mislykkede forsøk på å lure permiten signaliserte de «innbytte». Vademannen dro en Messi og nektet de andre få stå på baugen, selv om det var høyst på tide å slippe til noen andre. Mens guidene pratet mellom seg om å skifte taktikk, så Vad plutselig en ny gjeng med permit 100 meter unna. Han hoppet ut av båten og gikk i retning av det tailende trofeet, Jose kom strevende etter. Jose kaklet nonstop på spansk mens de snek seg nærmere og nærmere fisken. Vademannen nikket og svarte «si, si» uten å skjønne en verdens ting.

Foto: Even Sehested

Foto: Even Sehested

Et perfekt kast senere og et par rolige inntrekk slukte permiten Vademannens flue, pulsen var i 180 og fighten var i gang. Noen liter svette senere var Vademannens permit landet og fotosessionen var i gang. Vademannen ble deretter med på pilsinga, og generøs som han er lot han de andre få prøve seg med stanga. Dessverre for de andre blåste det opp, og ble overskyet. Fiske ble avrundet uten protester fra Vademannen. En raus kar snakker vi om her altså.

Vademannen aka permitmannen. Foto: Knut Sehested

Vademannen aka permitmannen. Foto: Knut Sehested

Vi hadde lagt inn korte treningsøkter hver eneste dag og i kveld var det Vademannen som skulle velge sport. Vi dro mot den lokale basketbanen og dro på Lebrons’a.
Denne gangen klarte vi å rekruttere en av kola gutta, og det ble en klassisk 2 mot 2 kamp til 21 poeng. Vademannen og Kolamannen vs Ballotelli og Torres. Nå var det alvor.
Kolamannen hadde brukt opp alle penga sine på medikamenter og han stilte uten sko for anledningen. Ballotelli utnyttet dette på den mest kyniske måten og startet kampen med å dra tunnel på den stakkars mexicaner’n. I tillegg til dette ga han Kolamannen en albue i en av de få tenna han hadde igjen. Blodet spruta, men Kolamannen ville fortsette. Etter en halvtimes tid var kampen over og Vademann og Kolamann kunne highfive for en overlegen seier til tross for råttent spill fra russelaget.

Foto: Knut Sehested

Foto: Knut Sehested

Etter basketøkten kom det en liten gutt bort til Vademannen og spurte om han kunne få 10 pesos. Den generøse Vademannen ga gutten det han ville ha, og gutten løp i ekstase bort til butikken for kjøpe noe godis. Etter basketkampen var over kjørte vi tilfeldigvis forbi gutten igjen. Vademannen stoppet bilen og donerte basketballen til enorm glede fra den lille gutten. Torres var tydeligvis imponert over Vademannens gode gjerninger, og bestemte seg for å prøve noe lignende dagen etter.

Foto: Even Sehested

Foto: Even Sehested

Fredag – etappe 6
Siste fiskedag var kommet og dagens mål var permit og tarpon. Russen var tydelig stressa denne dagen, da det var et stort russetreff lengre nord i landet. Dagen ble preget av at Vademannen ville fiske, mens russen ville østover. Dårlig kombinasjon og dårlig stemning ombord.
Denne dagen fisket vi i et annet område og Ballotelli fikk plutselig dekning på mobilen. Tilfeldigvis ringe a Mor, og spurte sønnen sin direkte hva de skulle gjøre de siste 3 dagene, det kom et kontant svar fra Ballotelli: «Vi skal bade».
«Aha» tenkte Vademannen, «bading ja», da skjønte han maset om å avslutte fiskinga. Bading sto tross alt på programmet, det var ikke russetreff som lokket, men bading.

Det ble ingen fisk denne dagen til tross for intens kasting på vakende tarpon. Fisket ble avsluttet etter en halv dag, og det bar mot charterland, eller badeland om du vil.

 

På veien hjemover kjørte vi forbi basketbanen og Torres ville oppleve givergleden som Vademannen hadde demonstrert dagen før. Han kjørte rolig gjennom de små sidegatene i byen for å lete etter smågutter, da han endelig fant sjenert gutt i en stille avsidesliggende gate, rullet han ned vinduet og ropte på gutten: «Come her boy, come, come, I have something for you». Gutten hadde hørt på morens råd i oppveksten og la på sprang inn i nærmeste hus.
Plutselig gikk det opp for Torres at veien fra hyggelig generøs vestlig turist (Vademannen) til tysk pedofil kan være veldig kort.

Foto: Even Sehested

Foto: Even Sehested

Turen gikk videre til Playa del Carmen. Da vi ankom penthouset hvor russetreffet skulle arrangeres tok vademannen farvel med russen, vademannen var ikke interessert i å bade midt på vintern.

Vademannen vendte snuta hjemover mot vinterlandet, mens Ballotelli og Torres badet helt til tirsdag.

Hardt liv. Foto: Even Sehested

Hardt liv. Foto: Even Sehested