June 2017

Hemsorama 2

Tekst: Åsmund Indrebø Næs

Hemsila i slutten av juni er proppfull av menner (fagterm, KR). Fiskekortene er dyre og det har virket noe uklart hvor mye og hvor stor fisk som er satt ut. Det blir litt som å løse billett på tivoli. Når alt dette er erkjent, bearbeidet og ryddet til side er Hemsila en perle. Passe stor, variert, lettvadet og holder masse stor fisk. Det første kapittelet Hemsorama var et sosialt eksperiment. Denne gangen var det en tilnærmet original besetning med den enkle ambisjonen om å ha det gøy på tivoliet. Vinne noen bamser. Kort tur, kort referat.

Torsdag 

Værmeldingene var fantastiske. Baetisen var greit i siget og det var meldt varme. Både sol, regn og praktisk talt vindstille. Utgangspunktet virket sjeldent lovende. En ekstremt opplagt gjeng var av gårde gryanes tidlig. Tiden skulle utnyttes maksimalt.

I bilen snakket vi stort sett om forrige runde hemsing. Da hadde vi også hatt fine forhold. Fisken vaket, men vi maktet ikke å lure særlig mange av dem. Hemsilfisken er riktignok sær, men hvorfor leverte vi så dårlig sist? En kjent problemstilling, med en sannsynligvis vel så kjent løsning – imitasjon og presentasjon. På forrige runde bandt vi tidvis på 5x og påstod at det skulle holde. Vi landet tross alt noe. Denne gangen var utgangspunktet et helt annet. Vi vurderte ydmykt hvor tynn spiss man egentlig bør ha for å fange mest. Vi tok kontakt med lokal fangemann Trond, som bekreftet at det var 6x som gjaldt. Alltid. 7x bare ryker.

Vi håpet å kunne finne nye spots med færre menner, og gravejournalisten Myjlarguten hadde tatt jobben på høyeste alvor. Kart, satelittbilder, notater og teorier hadde kuleminert i en 5-6, for oss, ukjente strekker som potensielt kunne være hyggelige plasser med færre menner.

Leskemann og Myjlargut. Foto: Even Sehested

Vi valgte en særdeles kronglete vei ned til elva. Tett skog, lianer og mennefeller måtte forseres før et deilig syn åpenbarte seg. Sinnsro. Stilleflytende sommerelv med rolige formiddagsvak. Det glinset i elva og sommerfuglene danset. For oss holdt det riktignok ikke. Vi skulle gå videre – måtte se mer. Helt irrasjonelt naturligvis. Etter noe frem og tilbake og frem igjen beveget vi oss ut i vannet. Vi bandt små mygg på fortommen og begynte å kaste. Etterhvert klarte vi å lande et par av vakerne. Fisken var småfallen, vi visste knapt at slikt fantes i Hemsila.

Vademannen ankom noe senere og fikk gjort seg samme erfaring som oss. Vi beveget oss mye, men slet med å finne fisk vi hadde tro på. Det var en fantastisk sommerdag, men de store klekkingene – og fangstene uteble.

Leskemannen og Magnor ankom på ettermiddagen. Det ble noe mer slentring langs elva, men vi erkjente etterhvert at dette ikke var dagen. På hytta ble det noen kalde og tradisjonell hatquiz. Unge T surnet noe og vi tok en tidlig kveld.

Fredag 

Vademannen var som vanlig tidlig på beina og lagde egg- og fløtebasert høykolestrol-frokost – en variant han hadde funnet på et av amerikaforumene han frekventerer på internett.

Prinsen av Hemsedal, Trond, hadde bekreftet vår teori om at det var regn som trengtes for å utløse kanonklekkingene. Yr meldte regn og det var sterk tro i gruppa. Regnet lot vente lenge på seg, men det kom rause mengder med Baetis likevel. Vi fanget flere baetis-spisere, men ingen av dem var nær kiloen. Forventningene lå noe høyere. Lekemannen gjorde riktignok en formidabel jobb med å lande sin første Hemsilørret – en flott Hemsedebut for en leskemann.

Hemsing. Foto: Even Sehested

Det ble liksom med litt liten fisk. Hvor var kubbene? Vad og Myjlaren gikk i bresjen for et heseblesende jageløp opp og ned Hemsil. En timelapse kunne gjort seg. Satelittbilder, notater og instagramposter ble traktert, fortolket og satt i sammenhenger for å finne kiloser. Det hele resulterte i egentlig ingenting. Vademannen gikk seg til slutt fast på en øy etter dyp vading, mens Myjlaren fortsatte å strene hvileløst langs bredden. Han mumlet til seg selv og spyttet i sivet.

Sønn og Magnor kjørte motsatt strategi. Når disse gutta kjenner lukten av sagmugg, så er det Sirkuset som gjelder. Magnor, eller sirkusdirektøren, svingte pisken bokstavelig talt hele dagen. Det ble lunsj halv sju.

Hemsetass. Foto: Even Sehested

På kvelden lærte vi Leskemamnen litt om fluefiskefilm. Bård og Lars og Tørrfluelandet er som kjent pensum. Noen hadde ambisjoner om bindekveld. Det ble bundet to fluer denne kvelden.

I morgen var det lørdag. Forhåpentligvis ville tivoliet åpne noen nye attraksjoner.

Lørdag

Jagingen fortsatte for enkelte. Sirkuslivet for andre. Unge T og Leskemannen kjørte den gylne middelvei. Været var tindrende klart. Det var lite vind, sommer og døgnflueklekking. Få timer inn i lørdagsfisket åpnet Myj for alvor kontoen med en kilos på en fersk jagespot. Endelig gevinst! Noen timer senere var det Vad som spant lykkehjulet og det begynte å blinke. Premie! Jaginga roet seg noe. De to endte opp ute på Vadeøya som innebar et risikofylt vadeprosjekt, og ønsket lunsjen kastet over til øya. Av ukjent grunn synes ikke Unge T det ble riktig å kaste over maten og surnet noe. Øyhopperne fikk ikke lunsj.

Unge T og Leskemannen jobbet storparten av tiden noe lenger opp i elva. De hadde fått en visuell på en diger bamse i en kilen bakevje. Unge T kastet og Leskemannen guidet. Strømmene gjorde oppgaven vanskelig, men plutselig falt alt på plass. Beistet siktet mot overflaten og rullet over flua. Unge T strammet til og fisken røk tvert. 7x på fortommen var nok en ukjent for mye.

Det ble en magisk sommerkveld. Varmt, vindstille og rolige vak. Pariserhjul i solnedgang. Noe tørre mygg ble tatt, men etegildet foregikk nok hovedsakelig i og under filmen. Flere av oss bandt på myggpupper, uten de helt store resultatene.

1. Plukke neri nettet.

2. Plystre en sang. Foto: Åsmund Indrebø Næs

3. Plaske. Foto: Åsmund Indrebø Næs

Magnor og Sønn nikastet med tørt. Imponerende utholdenhet, selv for godt trente sirkushester å regne. Det ble sent og vakingen avtok. Magnor og sønn hadde ikke spist siden frokost. Vi reiste tilbake til hytta der Vademannen matchet frokosten med et nytt amerikansk måltid – bbq ribs. Etter amerikansk selskap og noen langpils begynte ting å skli litt ut, og i et par timer fikk barnligheten utfolde seg fritt. Virkeligheten tok oss etterhvert, men det var forfriskende med et avbrekk.

Søndag

Det var meldt ni sekundmeter vind og troen var liten. De fleste mennene hadde forlatt tivoliet, den ble definert som ufiskbar. Sirkushestene strenet mot manesjen. Unge og Leskemannen ville avlegge bakevjefisken enda et besøk. Det viste seg at det tidvis kom vindstille lommer med muligheter. Nedstrøms ble Myjlarguten servert dagens første lomme, og fisken satt utrolig nok umiddelbart. Kilos på myggpuppe var langt over forventning denne dagen. På tross av sterk vind og bølger med hvite topper klarte også den Vad også å vinne en overdimensjonert Toblerone.

Sterk vind ble til kuling utover dagen. Hemsorama to.

Myse T og et kjøttstøkke. Foto: Even Sehested

En annen hemsetass. Foto: Even Sehested