November 2009

Farmington 2

Tekst: Åsmund Indrebø Næs

På bakgrunn av Unge T’s soloturne og gode evaluering av Farmington river i Connecticut, valgte Myjlaren og Føritia å plukke opp stafettpinnen, og avlegge den mindre kjente elva et høstbesoek. Det var en utrolig følelse å vite at vi kunne spre vinga og være fri som fuglen. Glem kommunistregimet i gamlelandet lissom, vi var fri. I Amerika!

There's something in Mianus

Etter å ha spist godt fra oss i grünerløkkenes grünerløkke, satte vi kursen mot villmarka torsdag kveld. På veien passerte vi tilfeldigvis Mianus (my anus red.anm), kjent fra mtv-programmet Jackass. Det var stor stas hos barnlige ribbere. Et par timer senere ankom vi den småutrivelige lille byen New Britain. Vi velta noen vaser (jmfr. drakk noen øl), før vi sloknet til tv-underholdning av det frie slaget.

Rykter om BWO klekking trekker folk til Farmington

Førern våknet selvfølgelig grytidlig, og når førern er våken begynner som kjent dagen. Vi kastet oss ut i bilen og kjørte mot UpCountry Sportfishing, den beste fiskajappa ved elva. På UpCountry støtte vi på en konge av det virkelig frie slaget. Han følte seg uforskammet komfortabel i kongerollen, og lirte selvsikkert av seg at det klekket stødig med BWO og ga oss flere «great spots» å starte landingsmaratonet. Det skulle raskt vise seg at kongen var mer av en hoffnarr å regne. Klekkingene var minimale, og de få fiskene som var oppe og tok var mellom 12 og 112 gram. Føritia klarte alliekvel på mirakuløst vis å huke en jævel paa nærmere 4 hekto, men det lovet dårlig for å leve opp til Unge T’s kalas i den samme elva. Etter en intens vakjakt opp og ned i elva, tok vi omsider kvelden med god mat og drikke, og en gullrekke på tv av det frie slaget. Takk George Washington. Og takk konstitusjonelle rettigheter.

release

Lørdag skulle vise seg å minne tragisk mye om fredagen. Med unntak av hoppende fisk, som trolig var smålaks(! Som det visstnok skal finnes en liten bestand av i elva), var det ingen aktivitet på overflaten. Vi forsøkte å nyte høstværet, naturen og den lokale overfloden av Dunkin Donuts. Det klarte vi, men fisketuren var i ferd med å miste første stavelsen. På vei hjem fra elva dro vi innom den lokale Orvis-sjappa for å kjøpe mer utstyr. På Orvis-sjappa traff vi en ny konge, og av ny konge kommer ny tru. En annen elv i nærheten, Naugatuck river, skulle for tiden ha et godt fiske. Vi hadde få alternativ og tok orviskongens tips for god fisk (god fisk, get it?). Kvelden gikk med til å fortære ny norsk fiskeporno, der både Roebergshagens Fluefiske til fjells, Lars Nilssens Storørretdager og en rull dasspapir ble visuelt og fysisk fortært.

høst

Førern satt den biologiske klokka på gryanes (slash dørjanes) tidlig, og gryanes (dørjanes) tidlig it was. Vi ankom Naugatuck samtidig som sola, og gikk en lang tur oppstrøms for å finne fisk og insekter. Hverken ble funnet, og det viste seg at vi kunne dratt på gudstjenesten allikevel. Heldigvis stod fint høstvaer, god lunch og frie omgivelser oss bi, og vi hygget oss i og med naturen.

Vi vendte omsider snuta tilbake mot eplet. Klekkermaskinen med kilosfisk fra i vår var forvandlet om til en halvdød renne med brunt vann og fisk på størrelse med kong oscar sardiner, og vi hadde fått stadfestet en gammel lærdom i fluefiske. som Heraklit sa det backinthedays: «Man stiger aldri ned i den samme elva to ganger».

  • 18

    Referatkongen er tilbake! Bra levert, synd at det bare ble utur.

  • T.K

    Artig å lese som alltid! Mye grOv ørret lot seg ikke lure, men ser ut til at det var morro lell. Serriøst å kjøre harrkongen skjorta i Maddison…for en gjeng ass:-)

  • Pingback: bad credit loans()