September 2009

Årets siste krampetrekning

Tekst: Anders Thormodsæter
Føritia og fremtia

Årets siste fisketur (?) sto for døra og en håndfull utplukkede fikk gleden av å være med. Blant de nyvervede var Jon aka 5.best og Sønn.

Ankomsten ga store øyne, føreren hadde denne gang ikke vært snauere enn å leie en sveitservilla med chesterfield møblement, døde dyr på veggen og vin- og spritkjeller (haha, det visste du ikke kjeks). Jaget meldte seg likevel raskt og ut i elva bar det. Dessverre hadde førern over alle førere spilt oss et puss og brukt allmektighetskortet til å trekke fra et siffer på vekta til fisken i Tøsesklia, noe som naturlig nok gav slette resultater. Nok om det. Middagen derimot hadde ikke gud kødda med, den var som Jon sa det: «Dette er kanskje den 5. beste middagen jeg har spist!».

Mæddrer

Kvelden forøvrig ble sterkt prega av at rødbeter var kjøpt inn, dermed gikk det naturligvis ikke an å legge seg først. Jon, som ikke kjenner til alvoret i å være rødbett, kasta inn håndkleet tidligst noe som utløste en kjedereaksjon i legging hos de fleste andre, som nå kunne puste letta ut over å slippe stempelet. Pluss i boka til Kjøben though, som gjorde et helhjerta forsøk på å følge stannimannen ut i de lyse timer.

Røbettsermoni

Lørdagen ble vi vekt av kjekken som selvfølgelig var tidligst oppe. Ikke bare hadde han lagt seg sist og stått opp først, innimellom all sovinga hadde han også rukket å rydde hele villaen! I mangel av a’mor stepper andre opp. Etter en bedre frokost bar det ut i elva med ny tru som dessverre raskt ble slått brutalt ned av yngelvak. Eneste positive opplevelse var å observere Jons åpenbare talent i fluekasting.

Fokusert doktor

Kveldinga kom tidlig og bød på landskamp over radio. Og siden rødbetten var delt ut la kjøben seg likegjerne i pausa. Vi andre koste oss etterhvert med monopol, gratulerer sønn, og Bache fine champagne XO.

Jon kokkelerer

Søndag: Etter å har kjørt innpå en m3 bacon på morgenen etterfulgt av fordøying, ble det nytt forsøk i elva. Nok en gang ble det persing i lavmål, og vi måtte vende snuta tomhendt hjemover hva storfisken gjaldt. Det sosiale nådde dog nye høyder med ferske fjes, en påtakelig økning i naturvitenskapelige diskusjoner, og mye klassisk RIB-kjærlighet. Takk for nå Tøsesklia, sees neste år – mannssterkere enn før!

Nye kallenavn:
Gunnar: Trosterud-Kongen
Jon: 5.beste
Arnstein: Stannimannen

Vea var oppe først for å få unna husarbeidet...

Chesterfield-style