[flickr style=»width:450px;»]photo:3896736493[/flickr]
Årets siste fisketur (?) sto for døra og en håndfull utplukkede fikk gleden av å være med. Blant de nyvervede var Jon aka 5.best og Sønn.
Ankomsten ga store øyne, føreren hadde denne gang ikke vært snauere enn å leie en sveitservilla med chesterfield møblement, døde dyr på veggen og vin- og spritkjeller (haha, det visste du ikke kjeks). Jaget meldte seg likevel raskt og ut i elva bar det. Dessverre hadde førern over alle førere spilt oss et puss og brukt allmektighetskortet til å trekke fra et siffer på vekta til fisken i Tøsesklia, noe som naturlig nok gav slette resultater. Nok om det. Middagen derimot hadde ikke gud kødda med, den var som Jon sa det: «Dette er kanskje den 5. beste middagen jeg har spist!».
[flickr style=»width:450px;»]photo:3897716106[/flickr]
Kvelden forøvrig ble sterkt prega av at rødbeter var kjøpt inn, dermed gikk det naturligvis ikke an å legge seg først. Jon, som ikke kjenner til alvoret i å være rødbett, kasta inn håndkleet tidligst noe som utløste en kjedereaksjon i legging hos de fleste andre, som nå kunne puste letta ut over å slippe stempelet. Pluss i boka til Kjøben though, som gjorde et helhjerta forsøk på å følge stannimannen ut i de lyse timer.
[flickr style=»width:450px;»]photo:3896718949[/flickr]
Lørdagen ble vi vekt av kjekken som selvfølgelig var tidligst oppe. Ikke bare hadde han lagt seg sist og stått opp først, innimellom all sovinga hadde han også rukket å rydde hele villaen! I mangel av a’mor stepper andre opp. Etter en bedre frokost bar det ut i elva med ny tru som dessverre raskt ble slått brutalt ned av yngelvak. Eneste positive opplevelse var å observere Jons åpenbare talent i fluekasting.
[flickr style=»width:450px;»]photo:3897526934[/flickr]
Kveldinga kom tidlig og bød på landskamp over radio. Og siden rødbetten var delt ut la kjøben seg likegjerne i pausa. Vi andre koste oss etterhvert med monopol, gratulerer sønn, og Bache fine champagne XO.
[flickr style=»width:450px;»]photo:3897550166[/flickr]
Søndag: Etter å har kjørt innpå en m3 bacon på morgenen etterfulgt av fordøying, ble det nytt forsøk i elva. Nok en gang ble det persing i lavmål, og vi måtte vende snuta tomhendt hjemover hva storfisken gjaldt. Det sosiale nådde dog nye høyder med ferske fjes, en påtakelig økning i naturvitenskapelige diskusjoner, og mye klassisk RIB-kjærlighet. Takk for nå Tøsesklia, sees neste år – mannssterkere enn før!
Nye kallenavn:
Gunnar: Trosterud-Kongen
Jon: 5.beste
Arnstein: Stannimannen
[flickr style=»width:450px;»]photo:3896973699[/flickr]
[flickr style=»width:450px;»]photo:3896798283[/flickr]
[flickr]set:72157622290243960[/flickr]