Juni 2007

7 dager i Femunden

Tekst: Åsmund Indrebø Næs

Jadda jadda :

For første gang i historien skulle klubben tilbringe over en uke i felten. Vademannen, Myjlaren og Kjøben dro lørdag formiddag og ankom sørenden av Isteren 4,5 timer senere. Referatet er denne gangen presentert etter klubbens camper, kronologisk sortert. Værsågod:

Larger than life.

Sømådalen Camping:

Den første delen av turen skulle brukes til elvefiske. Årstiden og timingen vår gjorde dette til Hhha-fiske (harr-fiske). Vi hadde booket hytte på Rønningen (Frode’s) camping fra søndagen av, så
den første natta måtte vi tilbringe på Sømådalen camping, en konkurrerende campinggründer litt lenger opp i elva. Det skulle vise seg at det var skjebnen som førte oss dit hen, for etter at Myjlaren lokaliserte en utsøkt elvesving (nå: Myjlarsvingen) bestod de nærmeste dagene av landing og atter landing (jmfr. Trysilslakta). Regnet haglet, men døgnflueklekkingen i Myjlarsvingen gjorde sitt til at vi ikke merket det spøtt (?). Fisket førte oss til avgjørelsen om å ta en ekstra natt på denne campingen. Fisket stod oss bi, og med unntak av enkelte av medlemmenes s*d-noia var disse dagene ren RIB-rus. (Savnet av a Mor (Vegas) var dog merkbart, da vi ikke lenger kunne se parketten). Vademannen var også heldig med timinga på dusjinga si, da mynt-innkastet var ute av drift. Han knuste dermed Sømådalen Campings varmtvannskapasitet, og skrinla dermed resten av campinggjestenes vask de nærmeste timene (inkludert Guutens).

Myjlaren.

Rønningen Camping:

Vi flyttet dermed alt pakket ned til Frodes familiecamping. Mor has Frode hadde stått opp med feil bein, men fikk etterhvert installert oss på camp nr.2. Her fikk vi tildelt fin veranda, pent vær og gode naboer, men dårligere fiske. Enkelte mellomgrove harr ble allikevel tatt opp av elva, men disse dagene ble i større grad preget av tre flotte personligheter; Fiskekongen, Kastekongen og ikke minst, the one and only, Harrkongen (and his wife). Fiskekongen var svensk og ga oss en solid leksjon i elvefiske. Flere dager på rad beviste han sine eminente ferdigheter og rutine i elva.

Sømådalen baby!

I likhet med Fiskekongen var Kastekongen også svensk. I kontrast til Fiskekongen hadde ikke Kastekongen skills. Han bidro sterkt med godt humør, men kaste kunne han ikke. Dette ble bevist i Vademannens kastekonkurranse, da Kastekongen landet på 8 meter med fluesnøre. Vi hadde alle fått i oss noen drammer denne kvelden, noe som trolig ikke var vanskelig å merke seg for de andre campinggjestene. Norbaggarne levde opp til sitt Skjærtorsdagsrykte, og Kjøben fant forholdene under kastekonkurransen så gode at han rokka baris (02.00). Vademannen vant selvfølgelig kastekonkurransen overlegent. Pokerturneringa ble derimot vunnet av Kjøben. Myjlareguten og Vade var gode tapere og gjorde ikke noe stort nummer av dette.

Den siste og største campingkongen av dem alle var Harrkongen (and his wife). Harrkongen var tysk (das HarrKönig) og en ringrev på harrfiske. Han hadde en rallarhatt med fuglefjær i, som i harrfiskekretser er koden for; ”jeg er Harrkongen”. Harrkongen var ”too cool for words”, men spankulerte elegant rundt på campingplassen med hodet høyt hevet. På kvelden spilte han tverrfløyte og danset harrdans. Vi ble alle svært fascinert av Harrkongen og hans kunster.

Den siste dagen før turen bar inn i marka, dro vi på shopping til Idre, Sverige. Vi hadde blitt forespeilet en ålreit fiskesjappe i den lille kommunen, men det skulle vise seg at Idre var fluefiskesjappeparadiset. Vi trodde vi var i himmelen da vi gikk inn i butikken, der en kjempevegg var dekket av fluer av alle slag. Etterhvert gikk det opp for oss at det var den russiske fluefiskemafiaen som hadded slått deg ned i den lille byen, og styrte trolig det som var av økonomisk flyt i området. Takk skal dere ha russisk mafia!

Fotografen slo spøk i kjent Jan Bryde-ånd.

Sømåkvoldet Camp:

De siste fire dagene (onsdag til søndag) skulle vi tilbringe inne i marka. Her hadde vi leid en jakt/fiske-hytte som ligger i nærheten av en rekke fiskevann. Særlig Vade (Paris Hilton) og Myjlaren (Nicole Richie) gruet seg fælt til den 25 minutter lange turen inn til hytta. Det skulle vise seg at gruinga var berettiget, da vi tilslutt så hvor mye som skulle i sekken. Vi hadde en enorm utfording for våre ben, en ekspedisjon sammenlignbar med Lars Monsens’ ”Canada på tvers” (og tilbake igjen). Etter blod, svette og tårer kunne vi endelig kaste oss gråtkvalt og stolte ned på kne foran hytta.
Da vi etterhvert kom oss etter påkjenningen, reiste vi til det ”hemmelige” vannet lenger inn i marka. Her vaket det tett da vi kom, og det ikke lang tid før både Kjøben og Vade hadde landa to flotte ørretter på henholdsvis 580g og 560g. Vi koste oss med fisk på bålet, langpils og tår naturligvis.

Besøk av Attenborough og a Mor. Trivsel ved bålplass nr. 2.

På torsdagen dro vi tilbake til det ”hemmelige” vannet, og før vi fikk åpnet sekken for å finne tåra, hadde Kjøben igjen landet en ørret like over halvkiloen. Etter dette stilnet fiske, selv om vi alle fikk gode kast på fine vak. Det skulle jaggu vise seg å være Gøben fra Kjøben sin dag, da han igjen vant pokeren på kvelden. Gode tapere som de er, lagde ikke Vade eller Myjlaren noe nummer av dette denne dagen heller.

Vegas alias Mor i kjent stil.

Fredagen stod for våre ben, og dette var gruppa skulle utvides med to personer. Anders og Vegas ankom på formiddagen, med sekken full av Safarikjeks og trivselstru. Fisket denne dagen sto oss dessverre ikke bi, men sola strålte og trivselen likedan. På kvelden måtte vi finne en alternativ bålplass ettersom Kastekongen og gjengen hans hadde sett det for godt å rane den fineste bålplassen i området. På tross av denne omstillingen klarte vi å hygge oss gløgg ihjæl ved den nye bålplassen, med whisky og røvere. Kastekongen og gjengen hans fikk også denne gangen et bevis på at norbaggarne er glad i det sterke.

På lørdag formiddag dro Anders og Gnu på tur til det ”hemmelige” vannet. Etter flere lite suksessrike turer til dette vannet hadde Vade og Myjlaren sett seg lei av vakesmørbrød og nappesuppe. De to døpte hverandre for Kart og Kompass (type ”Pompel og Pilt”) og dro ut på ekspedisjon. Det skulle vise seg at avstandene virkelig var store i denne marka, ”mye lenger enn ned til fransketåra” som Myjlaren spissformulerte det. De gikk langt og lenge og lengre enn langt, men vakingen ved de fleste vann var beskjeden. Med Kompass’ (Myjlarens) utsøkte fiskeferdigheter klarte de to på tross av middelmådige forhold å lande en liten brunørret. Fangsten stod allikvel ikke helt i proporsjon med ekspedisjonsstørrelsen. Da vi returnerte til hytta alias basecamp alias HQ, var det en kar der som så definitivt ikke hadde vært på langtur. Dette var a Mor (Vegas). Han hadde tilbragt den nydelige dagen i campingstolen med tår, whisky og trivseltru langt oppetter øra. Makan til trivseltru finnes trolig ikke på den sida av Jallarpytten.

Deilig morgenbad i 10°c.

På kvelden bestemte vi oss for å ta igjen den glemte St.Hansfeiringen. Vi lagde bål på størrelse med Kiwanis sitt på Breivoll, og etterhvert designet vi en slags labøvelse der vi kastet ulike matvarer på bålet for å se dets reaksjoner. Det skulle vise seg at hermetikmais-hypotesen stemte da det smalt som et helvete. Det var selvfølgelig kjempestas.

På søndagen bar turen hjemover. Rett før avreise lyste Myjlaren opp. Hans bunnmeite etter ung lake hadde endelig gitt resultater. Han dro stolt opp et nydelig eksemplar på ca. 47g. Det var et utrolig tilfredsstillende øyeblikk for gutten som lenge har forsøkt seg på Lake under 50g. Gratulerer Myjlaren!

Stein klinkanes edru?

Slitne gutter satt seg deretter illeluktende i bilen med minner for livet i sekken. Takk skal du ha Sømådalen, og takk skal dere ha gutter for en fin tur! Vi gleder oss allerede til neste år!

Villmarksliv Vs. Campingliv:

Villmarkslivet er spennende, men ikke for lenge. Campinglivet er spennende. Lenge. Det er så deilig å kunne dusje og kjøpe re-tår. Campinglivet vinner overlegent.

Vi så:

Rein, tiur, lake, harrkonge.

RIB-skolen del:2

Til alle dere der hjemme som vil lære mer om fiske og villmarksliv forøvrig, presenterer vi andre del av RIB-skolen;
denne gangen 1 praktisk tips:

1. Fyr opp bål (bå) med lav (la).

Værsågod, og lykke til!

Nye navn :

Tår: Rammeolje
Vademannen: Evil Caprino, E-Cap, E-Type
Kjøben: Fiddegoben
Myjlaren: Frösa
Et vak: ”Nå begynner det!”

Konklusjoner:

Vi konkluderer med en fantastisk tur, dog litt under pari fangstmessig. Vi lærte utrolig mye om fiske, campingliv, villmarksliv og å snakke sørlandsdialekt.