Ã…rets siste krampetrekning
Årets siste fisketur (?) sto for døra og en håndfull utplukkede fikk gleden av å være med. Blant de nyvervede var Jon aka 5.best og Sønn.
Ankomsten ga store øyne, føreren hadde denne gang ikke vært snauere enn Ã¥ leie en sveitservilla med chesterfield møblement, døde dyr pÃ¥ veggen og vin- og spritkjeller (haha, det visste du ikke kjeks). Jaget meldte seg likevel raskt og ut i elva bar det. Dessverre hadde førern over alle førere spilt oss et puss og brukt allmektighetskortet til Ã¥ trekke fra et siffer pÃ¥ vekta til fisken i Tøsesklia, noe som naturlig nok gav slette resultater. Nok om det. Middagen derimot hadde ikke gud kødda med, den var som Jon sa det: “Dette er kanskje den 5. beste middagen jeg har spist!”.
Kvelden forøvrig ble sterkt prega av at rødbeter var kjøpt inn, dermed gikk det naturligvis ikke an å legge seg først. Jon, som ikke kjenner til alvoret i å være rødbett, kasta inn håndkleet tidligst noe som utløste en kjedereaksjon i legging hos de fleste andre, som nå kunne puste letta ut over å slippe stempelet. Pluss i boka til Kjøben though, som gjorde et helhjerta forsøk på å følge stannimannen ut i de lyse timer.
Lørdagen ble vi vekt av kjekken som selvfølgelig var tidligst oppe. Ikke bare hadde han lagt seg sist og stÃ¥tt opp først, innimellom all sovinga hadde han ogsÃ¥ rukket Ã¥ rydde hele villaen! I mangel av a’mor stepper andre opp. Etter en bedre frokost bar det ut i elva med ny tru som dessverre raskt ble slÃ¥tt brutalt ned av yngelvak. Eneste positive opplevelse var Ã¥ observere Jons Ã¥penbare talent i fluekasting.
Kveldinga kom tidlig og bød på landskamp over radio. Og siden rødbetten var delt ut la kjøben seg likegjerne i pausa. Vi andre koste oss etterhvert med monopol, gratulerer sønn, og Bache fine champagne XO.
Søndag: Etter Ã¥ har kjørt innpÃ¥ en m3 bacon pÃ¥ morgenen etterfulgt av fordøying, ble det nytt forsøk i elva. Nok en gang ble det persing i lavmÃ¥l, og vi mÃ¥tte vende snuta tomhendt hjemover hva storfisken gjaldt. Det sosiale nÃ¥dde dog nye høyder med ferske fjes, en pÃ¥takelig økning i naturvitenskapelige diskusjoner, og mye klassisk RIB-kjærlighet. Takk for nÃ¥ Tøsesklia, sees neste Ã¥r – mannssterkere enn før!
Nye kallenavn:
Gunnar: Trosterud-Kongen
Jon: 5.beste
Arnstein: Stannimannen
6 kommentarer til “Ã…rets siste krampetrekning”
fett!! det så hyggelig ut! skulle så gjerme vært med! kult å se nye slash sjeldne fjes på ribtur også. we dont die we multiply. rib aldri rip.
Synd du ikke kunne være med myj, men vi tar det nok igjen.-) Bra referat anders, Big up! Gleder meg til neste Ã¥r! GÃ¥r det an legge seg i kunstig koma?sÃ¥nn frem til mai engang….?
Takk for turen gutta!
Neste gang skal jeg huke en kilosharr med spey.
Er det mulig å legge ut bilder? Jeg et par som Vea skulle ha sett.
Damn, glemte helt Trosterudkongen oppi det hele. Han burde fått sin hedersplass! Vinteren er ikke dvaletid, det er bittetid må vite.
Bra ref. 18! trist Ã¥ ikke ha med hypermetroseksuelle NY Carrie Bradshaw pÃ¥ turen. Blir forhÃ¥pentligvis fast bitte opplegg gjennom vinteren.. Boksene mÃ¥ fylles opp! TK; takk for ei mega drekkeogpreike natt. “Sist i seng, og først oppe”……. trikset er Ã¥ ikke legge seg.
nydelig referat, AT Cent! godt Ã¥ se kannonaden er fan av trivsel og tur. og vea, a’mor er flaska opp pÃ¥ det trikset der. herlig Ã¥ se at du stepper opp nÃ¥r jeg ikke kan drive bruket.
Legg igjen kommentar