Professoren undersøker Farmington River

Av gjesteskribent: Anders; Rett i bøtta’s USA korrespondent utplassert i Connecticut

Etter Montana blei det brått vanskelig å sove om nettene, en kløe spredde seg gjerne utfra kastarmen og onde stemmer hvisket kilo kilo kilo hver gang det var stille. Til slutt måtte jeg gi tapt for abstinenense og fiske

Amerikanere er generelt store i kjeften og ikke fullt sÃ¥ store i handling, og siden det nærmet seg finals fikk jeg ikke med meg min sÃ¥kalte fiskekamerat. SÃ¥ jeg leide bil alene, skrev ut kart og siktet meg inn pÃ¥ Farmington river, en elv det gÃ¥r gjetord om her i Connecticut. Første destinasjon var upcountry sportsfishing for tips og fluer. Selv om jeg var raus pÃ¥ fluekjøp fikk jeg ikke tilbake det samme i form av tips, det gikk mest i “the whole river is great, just look for slow-running parts…” Vel vel, trua var uansett pÃ¥ topp for en av de ivrigste klekkerne her for tida er Hendricksons, en variant av vÃ¥r Aurivilli, bare litt større, hooo!

Jeg fant en parkeringsplass med utsyn over elva og samtidig en haug med amerikanere som fisket. Merk, første elvevettregel i USA: Selv om det stÃ¥r mange amerikanere pÃ¥ en spot, betyr ikke det at den er god. Det betyr snarere at det er en parkeringsplass i nærheten. SÃ¥ jeg gikk oppstrøms gjennom kratt og torner til jeg fant en lovende plass i fred fra andre. Klokka var omtrent 11 og jeg hadde ni timer med lovende fiske foran meg. Men ikke et vak var Ã¥ se. Videre oppstrøms, ny gjeng med amerikanere og parkeringsplass, men ikke vak her heller… Etter et par timer med leting ble det tid for Ã¥ gÃ¥ tilbake til bilen etter mat. Jeg lunsjet i nærheten av første gjengen med amerikanere, kanskje var det sosialt behov som tok overhÃ¥nd, kanskje intuisjon. Uansett, i det jeg hadde tatt første biten kom første vak, deretter flere.. Det var voldsomme vak, fisken kastet seg over Hendricksons, bÃ¥de vÃ¥tt og tørt.

Jeg satt pÃ¥ en 12′er flue pÃ¥ 4x fortom (sic) med oppheng og bestemte meg for Ã¥ lære amerikanere litt om fluefiske, da ingen av dem fikk fisk.

Ett kast – en fisk (regnbÃ¥ge – 450g), to kast – to fisk (brun – 300g), tre kast – tre fisk (regnbÃ¥ge – 500g), fire kast – fire fisk (brun 350g), fem kast – fem fisk (brun 300g)! Mye vÃ¥tt og ikke sÃ¥ stort, men likevel: Følelsen av Ã¥ ha fire amerikanere som skuler bort pÃ¥ deg mens du utfører RIBs favorittsport – Landing og atter landing – er fantastisk. Etter noen flere kast uten fisk (whut!?) forsvant tørrflua/indikatoren og det smalt til i snøret. Aiaiai, alle tanker om Tisleia og nullkilostrua forsvant som dugg for sola. Dette var noe helt annet. Fisken søkte rett ned til bunn og jeg klarte knapt Ã¥ holde igjen, tanker om bÃ¥de tre og fire kilo begynte Ã¥ dukke opp da den begynte og dra oppstrøms og jeg mÃ¥tte stramme bremsen flere runder for Ã¥ ha noen som helst motstand. Stanga bøyde seg sÃ¥ tuppen gikk ned i vannet. Etter noen minutters beinhard jobbing var fisken endelig bare to til tre meter unna (jeg hadde fortsatt ikke sett den, den søkte kun ned mot bunn). Da kom lyden enhver fluefisker har mareritt om – snap! – snøret ryker. 4x snøret ryker! Mitt livs verste følelse var et faktum. Etter noen minutter med Ã¥pen munn og innabords koking begynte jeg Ã¥ se pÃ¥ snøret. Hele 4x-fortommen var blitt hvit og trevlet av motstanden.

Vel, da har jeg hvertfall lært – the hardway, som en vanligvis gjør i fluefiske – at en sterk fisk ikke nødvendigvis bør ha sterk brems.

Etter usannsynlig motgang den neste timen (misery loves company) som inkluderte flok på snøret, mistet flueboks i vannet (plukket opp av amriks), mistet håv (plukket opp av amriks) og null fisk begynte det å regne. Erfarent satte jeg øyeblikkelig på BWO og etter kast smalt det endelig til igjen. Etter noen minutter med jobbing, rykenoia og usedvanlig slakk brems (antitese) fikk jeg endelig håvet inn prakteksemplaret.

Og, som vanlig nÃ¥r jeg ikke har noen vitner, 1000gs brunørret! Sjekk bilder for “bevis”. (Vekta viser 1500g, trekk fra fem hundre gram for den er stilt 500 g for høyt inkl. hÃ¥v.)

Godfølelsen tilbake. Og en liten nedjustering av forrige fisk måtte til, for fisken her var virkelig sterk, men jeg påstår fortsatt at jeg mistet 2kilosfisk. En times fisking til ble det, men elva var helt uten vak og jeg kastet inn årene litt over seks (solnedgang åtte). Fin tur var det! Neste gang kanskje vi er flere!

Så, ift fremtidige turer, Farmington river rating basert på en dags fiske:

GENERELT FISKE: 7 – Kunne vært mer tørt, men dette kan ha noe med at jeg alltid brukte oppheng og fisken derfor ofte valgte vÃ¥tt. NÃ¥r det var klekking var det sinnsykt bra, utenom klekking ikke sÃ¥ bra. Ã…rstida gir mye dum fisk, men hører at de bruker opptil 8x pÃ¥ sensommer og høst.

SEXYNESS: 5 – Noen av partiene er i nærheten av vei, og naturen rundt er ikke spektakulær pÃ¥ noen mÃ¥te. Men mange rolige partier.

KØ: 3 – En god del fiskere, selv pÃ¥ en torsdags ettermiddag siden elva er i nærheten av mye urbanitet. Ikke noe problem Ã¥ finne spots alene though.

KILOTRU: 9 РEneste grunn til at den ikke f̴r full score er fordi det er mye sm̴tt ogs̴.

TILGJENGELIGHET: 7 – ikke Norge, men 3t kjøring fra NY.

OMEGN: 7 РHousatonic er like ved, og noen andre mindre elver. Litt lengre unna finner en jo masse elver b̴de i pennsylvania og NY though.
TOTALT: 38

Men naturmessig mye kjipere enn Montana..

Til sammenlikning, Big Horn som vi nesten alle kjenner:
GENERELT FISKE: 10 – Evig klekking!

SEXYNESS: 7 – Ikke som spring creeks, men fin lell.

KØ: 3 – BÃ¥ter…..

KILOTRU: 4 РIkke s̴ langt hvertfall

TILGJENGELIGHET: 4 Рlangt ̴ dra.

OMEGN: 10 – Paradise Valley!!!

TOTALT: 38